Folketellingen 1865: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Lenke til Digitalarkivet etc.)
Linje 1: Linje 1:
'''Folketellingen 1865''' ble gjennomført [[31. desember]] [[1865]]. Det var den andre nominative tellingen i landet, etter [[folketellingen 1801]], hvilket vil si at alle navn ble skrevet ned. Mellom de to hadde det blitt holdt fem numeriske folketellinger.
'''Folketellingen 1865''' ble gjennomført [[31. desember]] [[1865]]. Det var den andre nominative tellingen i landet, etter [[folketellingen 1801]], hvilket vil si at alle navn ble skrevet ned. Mellom de to hadde det blitt holdt fem numeriske folketellinger. Tellingen er i sin helhet tilgjengelig i søkbar og skanna form i [[Digitalarkivet]].


==Folketall==
==Folketall==
Linje 18: Linje 18:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865 Folketellingen 1865 på internett]
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865 Landsdekkende søk i folketellingen 1865 i Digitalarkivet]
* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=&fra=1865&til=1865&kt%5B%5D=FOLK Søkbare og skanna prestegjeld og byer i Digitalarkivet]


{{Utvalg|Folketellinger|Folketellinger|tittel=Norske folketellinger}}
{{Utvalg|Folketellinger|Folketellinger|tittel=Norske folketellinger}}

Sideversjonen fra 29. sep. 2015 kl. 18:22

Folketellingen 1865 ble gjennomført 31. desember 1865. Det var den andre nominative tellingen i landet, etter folketellingen 1801, hvilket vil si at alle navn ble skrevet ned. Mellom de to hadde det blitt holdt fem numeriske folketellinger. Tellingen er i sin helhet tilgjengelig i søkbar og skanna form i Digitalarkivet.

Folketall

Man kom gjennom tellingen til at det bodde 1 701 756 i Norge på telledatoen.

Registreringen

Tellingen ble gjennomført på trykte skjemaer. Disse er samlet i spesiallister, fordelt på skolekretser på landet og eiendommer i byene. Opplysningene er så oppsummert på hovedlister, en for hver by, og på landet en for hver skolekrets. Ønsker man kun statistisk informasjon er hovedlistene tilstrekkelig, mens for den som ønsker personinformasjon kan hovedlistene brukes som et register for spesiallistene.

Hver gård på landet og hvert hus i byene ble ført for seg. Husmannsplassene ble konsekvent navngitt, noe som ikke var tilfelle i tidligere tellinger. Det er rubrikker for gårds- eller gatenavn, personenes navn, alder, ekteskapelig status og alder. Disse feltene hadde man også brukt i 1801, men denne gang kom det også til felter for trosbekjennelse og for fysisk eller psykisk funksjonshemning. Behovet for et felt for trosbekjennelse er et resultat av at dissenterloven hadde åpnet for trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Alder ble ført som alder ved førstkommende fødselsdag. En person som nettopp hadde fylt 20 ved tellingen ble dermed ført som 21 år gammel. Det er grunn til å tro at det er mange feil i aldersangivelsene.

Jordbrukstelling

Det ble som en del av folketellingen utført jordbrukstelling, slik at listene også inneholder opplysninger om husdyr og utsæd.

Eksterne lenker

Norske folketellinger