Forloren Skildpadde
Forloren Skildpadde var et lite, unikt tidsskrift som ble skapt i 1837 av forfatteren Camilla Collett og venninnen Emilie Diriks i Kristiania. I bladet var de begge skribenter og utgav 7 eksemplarer i løpet av november 1837. Bladet skilte seg ut fra andre trykte verk på denne tiden fordi utgavene ble skrevet for hånd på veldig pent og delikat papir med både gotisk og latinsk skrift. Innholdet var ment for "en lille utvalgt Kreds af Damer", og de håndskrevne tekstene skulle sirkuleres i den lille kretsen. I en tid hvor kvinner ikke hadde utdannelse, rettigheter og liten stemme i samfunnet var bladet unikt med Wergeland og Diriks som ansvarlige redaktør, forleggere og skribenter.
Innhold
Tittelen i seg selv gav et innblikk i bladets innhold, da "forloren skilpadde" var en svært vanskelig middagsrett som var populær blant borgerskapet, og en liten kritisk pekepinn til de mange rollene kvinner var ment å dekke. Innholdet i bladet ellers var en blanding av ulike typer tekster som dikt, nyhetssaker og oversettelser, mange i en feministisk ånd. Tiden tatt i betraktning er tekstene hvor Collett og Diriks omtaler hverandre som menn og de fiktive dødsannonser til kvinner som har omkommet av kjedsomhet, de som er ekstra interessante. Et eksempel på en slik dødsannonse kan man finne i det første nummeret av Forloren Skildpadde:
| At min elskede uforglemmelige Datter Caja døde i sin blomstrende Alder af Kjedsomhed, er det min Pligt at underrette medfølende Slægt og Venner. Blid og hengiven i sine store Lidelser indtil det sidste, fulgte hun tvende af samme tærende Onde forudgangne Tanter. Den fred, saa rigelig blev Dig tildeel i Livet over Aske. Du forklarede Lidende! Jeg følger Dig snart, notabene hvis vi ikke flytter til byen. | ||
Den fiktive dødsannonsen er radikal i sin tid og viser tydelig kritikk til den stillestående tilværelsen mange kvinner opplevde. Mange var bundet til hjemmet og beveget seg knapt ut ut av huset, dermed viste tekstene noe helt nytt: kritikk av kvinners hverdag skrevet av kvinner selv. Vignetten tegnet av Collett selv, en laurbærkrans, prydet hver forside. Denne kan også tolkes som feministisk symbolikk, da slike kranser representerte seier i kamp. Ser man bladet i en historisk kontekst, kan man argumentere for at det var en viktig startbrikke i norsk kvinnekamp, siden det utfordret etablerte kjønnsroller, frontet kvinnens stemme og skapte et unikt litterært miljø for en liten gruppe kvinner.
Litteratur og kilder
- Urd. Utg. A/S Urd. Oslo. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Witting, M.R: Forloren Skildpadde. Oslo. Nasjonalbiblioteket. 2015. Digital versjon på Bokselskap.
Ekstern litteratur
- Collett, Camilla,Collett, Peter Jonas,Diriks, Emilie: Ms.4° 1180 "Forloren Skildpadde. Ansvarlige Redacteurer: E[milie] D[iriks] & C[amilla] W[ergeland].". Digital versjon på Nettbiblioteket.