Formannskap og kommunestyre - arkiver: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Arkivene etter formannskapene er for de fleste kommuner meget innholdsrike. Forhandlinger og vedtak ble ført i en egen forhandlingsprotokoll eller møtebok. Disse er ofte bevart sammenheng…)
 
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Arkivene etter formannskapene er for de fleste kommuner meget innholdsrike. Forhandlinger og vedtak ble ført i en egen forhandlingsprotokoll eller møtebok. Disse er ofte bevart sammenhengende fra kommunen ble opprettet. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet ble forhandlingene til formannskap og kommunestyre ført i samme protokoll. I tillegg ble det ført egne journaler og kopibøker. Disse var på 1800-tallet ikke bare registre, men inneholder mye informasjon og saksopplysninger.
'''[[Formannskap og kommunestyre - arkiver|Arkivene etter formannskapene]]''' er for de fleste kommuner meget innholdsrike. Forhandlinger og vedtak ble ført i en egen forhandlingsprotokoll eller møtebok. Disse er ofte bevart sammenhengende fra kommunen ble opprettet. På 1800-tallet og et stykke inn på [[1900-tallet]] ble forhandlingene til formannskap og kommunestyre ført i samme protokoll. I tillegg ble det ført egne journaler og kopibøker. Disse var på [[1800-tallet]] ikke bare registre, men inneholder mye informasjon og saksopplysninger.
   
   
Formannskapenes arkiver består også ofte av store serier med korrespondanse. På 1800-tallet er de fleste inn- og utgående brev bevart nettopp i formannskapets arkiv. Fram til ca. 1930 ble saksarkivene ordnet kronologisk. Deretter ble det vanligere med saksmapper og arkivering etter ulike arkivnøkler.
Formannskapenes arkiver består også ofte av store serier med korrespondanse. På 1800-tallet er de fleste inn- og utgående brev bevart nettopp i formannskapets arkiv. Fram til ca. 1930 ble saksarkivene ordnet kronologisk. Deretter ble det vanligere med saksmapper og arkivering etter ulike arkivnøkler.
   
   
Ellers består formannskapsarkivene av en del møtebøker fra ulike nemnder og råd og av tilvisningsbøker, budsjett, inventarprotokoller m.m.
Ellers består formannskapsarkivene av en del [[møtebøker]] fra ulike nemnder og råd og av tilvisningsbøker, budsjett, inventarprotokoller m.m.


Arkivene etter formannskap og kommunestyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkokmmunalt arkiv.
Arkivene etter formannskap og kommunestyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.
 
[[Kategori:Arkivvesen]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:30

Arkivene etter formannskapene er for de fleste kommuner meget innholdsrike. Forhandlinger og vedtak ble ført i en egen forhandlingsprotokoll eller møtebok. Disse er ofte bevart sammenhengende fra kommunen ble opprettet. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet ble forhandlingene til formannskap og kommunestyre ført i samme protokoll. I tillegg ble det ført egne journaler og kopibøker. Disse var på 1800-tallet ikke bare registre, men inneholder mye informasjon og saksopplysninger.

Formannskapenes arkiver består også ofte av store serier med korrespondanse. På 1800-tallet er de fleste inn- og utgående brev bevart nettopp i formannskapets arkiv. Fram til ca. 1930 ble saksarkivene ordnet kronologisk. Deretter ble det vanligere med saksmapper og arkivering etter ulike arkivnøkler.

Ellers består formannskapsarkivene av en del møtebøker fra ulike nemnder og råd og av tilvisningsbøker, budsjett, inventarprotokoller m.m.

Arkivene etter formannskap og kommunestyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.