Forprosjekter til by- og bygdebøker
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
I dag blir det stadig vanligere å lage et forprosjekt før man setter i gang med større lokalhistoriske prosjekter. Både oppdragsgiver og forfatter kan ha nytte av et forprosjekt. Gjennom forprosjektet kan man få en primær oversikt over de økonomiske utgiftene og de administrative omkostningene knyttet til prosjektet, noe som vil være av vital betydning for oppdragsgivere, enten det er kommuner eller andre instanser som står bak. Dessuten er det både ønskelig og mulig å bruke forprosjektet til å formulere faglige målsetninger eller standarder for by- eller bygdeboka som forfatteren kan ha som rettesnor for arbeidet. Forprosjektet bør videre ta sikte på å finne fram til allerede foreliggende litteratur om et lokalsamfunn. Hvis mulig bør man også ta sikte på å drøfte kort hvordan den allerede foreliggende litteraturen kan utnyttes. Endelig bør man gjennom forprosjektet få en primær oversikt over kildematerialet og hvor det befinner seg.
Norsk lokalhistorisk institutt har vært med på å lage forprosjekter i samarbeid en rekke kommuner. Et konkret eksempel på dette er forprosjektet til Skedsmos historie. Instituttet har også deltatt i åpne diskusjonsprosesser som har ledet fram til forprosjekter, slik tilfellet har vært i kommunene Nedre og Øvre Eiker – der vi blant annet bidro med innspill på et folkemøte, da utkastet til forprosjekt ble lagt fram.
Et fellestrekk ved disse to prosjektene er at de har prøvd å kombinere bygdebok i papirutgave med bygdebok i nettutgave. Tanken bak denne kombinasjonen er å kunne utnytte de sterke sidene til begge medier. Både de involverte kommunene og Norsk lokalhistorisk institutt ønsker å skape diskusjon om framtiden for de store lokalhistoriske
Ola Alsvik