Forrahamn

Mal:Thumb høyre Forrahamn (Forhamn) var et handelssted ved Kilbotn i Harstad kommune. Stedet har også gått under navnet Furuhavn og Forhamn. Navnet kommer mest sannsynlig av at det vokser furutrær rundt stedet. I dag ligger stedet øde, bortsett fra en del hytter i området. En sti som en gang har vært kjerrevei, fører fra Kilbotn langs halvøya til Forrahamn. Den er åpen for gående.

Naturgitte forhold

At det i sin tid vokste fram et handelssted akkurat her, var på grunn av en naturlig havn, og samtidig lå stedet midt i leia i det travelt trafikkerte Tjeldsundet. I over 200 år var derfor Forrahamn et velkjent handelssted på Hinnøya.

Kirkelig gods

Som så mange andre steder har Forrahamn en del av sin historie knyttet til kirkens makt og velde. Bakke kloster ved Nidaros eide i sin tid fem gårder i gamle Trondenes sokn. Det var Grøtavær, Rogla, Haukebø, og deler av Bessebostad, Vollstad og Sandtorg. Naturlig nok trengte man ei god havn og lagerplass for fisk og landbruksvarer (landskyldprodukter) som klosteret krevde fra disse gårdene. I siste del av 1700-åra var det stor handel - og mange debitorer i distriktet.

Flere eiere

Klosterfogden, Caspar Schøller (1644-1719), kjøpte Forrahamn på 1700-tallet og drev med handel i området. Bøndene kom i skyld til ham, og med hard hand drev han inn sine utestående fordringer. At folk mistet gard og grunn for relativt små utestående fordringer, var slett ikke uvanlig.

Johan Kristoffersen, som eide stedet rundt 1750, bygde opp et etter datidens forhold stort handelssted på Forrahamn. Ca. 1800-1830 hadde Forrahamn sterk konkurranse fra gjestgiveren og handelsmannen i nabobygda Breivika.

Flere bygninger på stedet

Trønderen Johan Johnsen Vold fra Stjørdal (født 1765, gift med Cecilie Olsdtr. Brakstad) kom i 1831 nordover og overtok samme år Forrahamn og fikk bevilling som gjestgiver og handelsmann. Han måtte også forplikte seg til å ta imot Tinget. Mot en årlig avgift forpliktet han seg også til å være postombringer i området fra prestegården på Trondenes til Sandtorgholmen. Vold reiste mange bygninger på stedet, våningshuset var 41 alen (ca. 25,5 m) langt. Til sammenligning var Jens Holmboes gård i Ervik 36 alen, hovebygningen på Røkenes gård var 28,5 alen. I opplysninger fra 1846 går det fram at det i Forrahamn var et stort våningshus i to etasjer, krambu, borgerstue, steinkjeller, to brygger, «gangkai» og naust. Med smått og stort bodde det 20 personer i våningshuset. Vold var en ansett mann og i årene 1845-1848 var han ordfører i Trondenes. Viden kjent ble han også for sitt hagebruk. Den gang var det ikke vanlig med hageanlegg. Mange tok etter Vold, og fortsatt står to asketrær og minner om hans store interesse på dette felt.
Volds etterfølger utvidet driften på stedet. Han bygde bakeri for salg av bakervarer. Øyensynlig var dette noe som slo igjennom på denne tida. Eieren av handelsstedet Gressholman bygde også bakeri.

Virksomheten nedlagt og husene flyttet

Etter 1880 ble Forrahamn og Gressholman liggende utenfor trafikken, og større og moderne båter med motor drog til tettstedet Harstad og sørget for fremgang, handelsvirksomhet og velstand der, mens de gamle handelsstedene ble historie. Så også Forrahamn. Nye eiere prøvdeen tid å få liv i stedet, men husene ble revet og stedet lagt øde. Hovedbygningen ble flyttet til Seljestad. Der ble den senere overtatt av Sandtorg kommune og nyttet til herredskassererkontor. Det lå i «Byskillet» der INKO-bygget langt seinere kom til å stå. Da den nye riksveien kom, ble huset revet. Det som er igjen av handelsstedet Forrahamn er som Trygve Lysaker sier «Bare en stor frodig hage, noen overgrodde hustufter og restene av en stor gangkai med hvit marmortrapp ned i sjøen minner om det som engang var».

Kilde

• Normann, Bendiks: «Handelsstedet Forrahamn» i Årbok for Harstad 2010.
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok – Sandtorg.