Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver.
Worm Hirsch Lund (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører. Les mer …
Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning.
Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag.
Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid. Les mer …
Utsnitt av maleri av Hans von der Planitz utført for Schous bryggeri i 1920 av Eilif Peterssen. Foto: Faksimile fra minneskrift utgitt i anledning Schous bryggeris 100-årsjubileum i 1921.
Hans Eduard Moritz Edler von der Planitz (født i 9. april 1850 i Dobelhof i Württemberg, død 26. mars 1933 i Oslo) var soldat, senere kjemiker og mangeårig medeier og teknisk direktør ved Schous bryggeri i Kristiania. Før han kom til Norge i 1878, deltok han i flere europeiske kriger rundt 1870. Fra sin posisjon ved Schous bryggeri var han med på å innføre moderne bryggeriteknikk i Norge. Fra 1. april 1898 eide von der Planitz hele bryggeriet sammen med Hugo Wetlesen, med sistnevnte som merkantil direktør, og von der Planitz som teknisk direktør. Han satt i stillingen til 1916, og ble etterfulgt av Kristian Oppegaard. I styret for bryggeriet satt von der Planitz til 1932. Les mer …
Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971).
Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid.
Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.
Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.
9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form. Les mer …
Magasinets fasade i 2004. Foto: Ragnar Olsen
I 1918 åpna J. Olsens magasin i butikklokalet i første etasje i Brugata 1 i Oslo, med inngang fra Storgata. Fram til 1918 hadde lokalet husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i Frognerveien 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.Navnet J. Olsens magasin kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra Nittedal, hvor foreldrene hennes drev en liten bedrift som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på Stortorget og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet Ragnar Olsen forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frosset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etter hvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i Basarhallene på det som i dag er kjent som Youngstorget, som lå der folketeaterbygningen ble bygget i 1935. Les mer …
|