Forside:Østnorske båter

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

østnorske båter • sørvestlandsbåter • midtvestlandsbåter • sunnmørsbåter • geitbåter • trønderbåter • nordlandsbåter
norrøne fartøy • seglfartøy • dampfartøy • motorfartøy

Om Østnorske båter
(2011)

Østnorske båter kan deles inn i to hovedkategorier: På kysten er de ganske runde og drektige spissgatterne som går under navnene snekke, sjekte og kogg så vel som de større skøytene gode seilbåter som er godt tilpasset den heller krappe sjøgangen i Skagerrak. I elvene og innsjøene trengs båttyper som egner seg for roing, grunt vann og lettstyrthet — som for eksempel åfløyer og nersetterbåter.   Les mer ...

 
Smakebiter
Haustkveld ved fjellvatn, båten til høgre
Åfløy er en båttype som er fullstendig flat tverrskips i bånn og har speil bak. Åfløyen er altså ikke en kjølbåt, men hører til blant de båtene som ofte kalles «flatbotninger» e.l. Akterenden er ikke tverr, men skråner. De kan ha forstevn hvor bordgangene ligger inntil en stilk eller de kan ha en indre stilk hvor bordgangene fra hver side møter hverandre i forkant og sammenføyes. Åfløyer med speil foran er heller ikke uvanlig. Materialbruken varierer akkurat som i kjølbåtene etter hva som er tilgjengelig, men kravene til åfløy-materialene er nok likevel slakere enn til kjølbåter.   Les mer …

HvaløerBaad tegna av C.F. Diriks (1863).
Hvaler-skøyta er en østnorsk båttype, i motsetning til for eksempel hardangerbåten, som er vestnorsk. Tradisjonelt har endringen i byggemåter funnet sted omtrent ved vannskillet, hvor vestlandsværet med omskiftelige vinder blir avløst av østlandssystemets mer stabile sørvestlige vind. Som østlandsbåter flest er hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe-esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut. Borda er sua med einer-plugger og stevnene står rett på kjølen uten lot, men med et kne på innsiden. Alt kunne være av eik; bord, dødtre og tilfar. Om man ser på skapet til en hvaler-skøyte, ser man at de er bedre seilere en roere. Gjennom tidene har også østlandsbåtene endret seg, og man ser likhetstrekk mellom østlandsbåtenes runde og grunne form og hollandsk båtbygging.   Les mer …

Telemarks-koggen er en østnorsk båttype. Det betyr brede skrog og kraftig konstruksjon, samt god kjøldybde for seilegenskapene. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. Vestlandsbåtene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig. Østlandsbåter sues som oftest med einer-plugger. Stevnene ligger direkte på kjølen uten mellomliggende lot, med et støende kne på innsiden. Ordet kogg har ikke noen helt klar definisjon, det brukes også om snekker og sjekter, men det kan betegne en båt som er litt rundere og kraftigere bygget enn også de andre østnorske typene. Spesielt kan hekken være rundere enn vanlig er, som i krysser-hekk.   Les mer …

Sjektehavna i Stavern.
Foto: Per Hillesund (2011)
Sjekte, også kalt snekke og kogg, er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av spriseil og fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte. Sjekta er klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet.   Les mer …

 
Kategorier for Østnorske båter
 
Andre artikler