Forside:1300-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside kategoritre begrenset|1300-tallet|tittel=Kategorier for 1300-tallet}}
{{Forside kategoritre begrenset|1300-tallet|tittel=Kategorier for 1300-tallet}}
{{Forside tickerboks|%1300-tallet%}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for 1300-tallet}}}}


</div>
</div>
Linje 14: Linje 14:
<div style="width: 65%; float: left;">
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside liste|Liste over artikler om 1300-tallet}}
{{Forside liste|Liste over artikler om 1300-tallet}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|%1300-tallet%}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for 1300-tallet}}}}
{{Forside sisteteaser|count=5|F1|%1300-tallet%}}
{{Forside sisteteaser|count=5|F1|{{Categorymatch for 1300-tallet}}}}
</div>
</div>



Sideversjonen fra 16. des. 2008 kl. 18:04

Mal:Portal side

Mal:Portal fokus

Smakebiter fra artikler
Skedsmo kirke i 2008.
Foto: Stig Ervland

Skedsmo kirke i nåværende Lillestrøm kommune ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.

Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i tidligere Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger.   Les mer…


Halvdan Svarte (fødselsår ukjent, død ca. 860) var en østnorsk småkonge som i følge Snorre erobret store deler av Østlandet og la grunnlaget for rikssamlingen under hans sønn og etterkommer, Harald Hårfagre. Han fikk tilnavnet "Svarte" på grunn av sitt mørke skjegg og hår. Halvdan skal ha vært sønn av Gudrød Veidekonge og Åsa, datter av Agder-kongen Harald Granraude. I følge én tradisjon var Harald gift med Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn, senere med nok en Ragnhild, denne gangen datteren til en Sigurd Hjort. I følge en eldre tradisjon var han kun gift med førstnevnte. Det finnes imidlertid ingen samtidige kilder som kan bekrefte sagaforfatternes versjon av Halvdan Svartes liv og virke, de tidligste kildene vi kjenner til er noen slektstavler skrevet ned på første halvdel av 1100-tallet, mens de narrative kildene ikke dukker opp før mot slutten av 1100-tallet og i sagaene utover 1200-tallet. Hva vi kan si om Halvdan Svarte er derfor helt avhengig av til hvilken grad vi er villig til å stole på sagatradisjonene og spesielt Snorre, som står for den mest detaljerte beretningen.   Les mer…
Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer…
Fru Ingerd var eigar av Austrått.
Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 14701555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels HenrikssønGyldenløve») (kring 14581523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer…
Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august 1862 i Glemmen, død 20. april 1949 samme sted) ble valgt inn i Fredrikstad bystyre i 1901. Hun representerte Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med Ingertha Johnsen, også hun fra Avholdspartiet, og Natalia Bing og Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember 1863 i Høland, død 27. juli 1921 i Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895. Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.   Les mer…
En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910.
Kirsten Nielsdatter Rebne (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere.   Les mer…