Forside:1700-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal side|1300-tallet|1400-tallet|1500-tallet|1600-tallet|1700-tallet|1800-tallet|1900-tallet|2000-tallet}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**1700-tallet|kategorisering=1700-tallet}}
 
{{Portal fokus|1700-tallet}}
 
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside kategoritre begrenset|1700-tallet|tittel=Kategorier for 1700-tallet}}
{{Forside tickerboks|{{categorymatch for 1700-tallet}}}}
 
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside liste|Liste over artikler om 1700-tallet}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{categorymatch for 1700-tallet}}}}
{{Forside sisteteaser|count=4|F1|{{categorymatch for 1700-tallet}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Periodeforsider|#1700-tallet]]
[[Kategori:1700-tallet|  ]]

Nåværende revisjon fra 11. nov. 2015 kl. 10:06

Om 1700-tallet
I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...
 
Smakebiter
Berner, Hj. (1924). Nesodden herred: bidrag til bygdens historie.
Edward Røer (født 1776, død 1847) var overrettssakfører og Nesodden kommunes første ordfører fra 1837 til 1839. Han var født på Nedre Røer og eide flere gårder på Nesodden.   Les mer …

Morten Leuch Elieson.
Morten Leuch Elieson (født 26. juni 1724 i Christiania, død 7. september 1763 samme sted) var kjøpmann, fabrikkeier og assessor ved Overhoffretten.

Han var sønn av kjøpmann i Christiania Iver Elieson (1683–1753) og Karen Mortensdatter Leuch (d. 1765). Blant søsknene var Peder Elieson, som eide Hafslund, og Karen Ancher, gift med Christian Ancher.

Den 5. desember 1758 ble han gift med Dorothea Mogensen (omkr. 1742–1786), datter av trelasthandler i Christiania Erik Mogensen og Johanna Neve.

Han var assessor ved Overhoffretten fra 1747 til 1763.   Les mer …

Glasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.
Foto: Sindre Skrede
(13. juli 2005)
Modum Blaafarveværk (Blaafarveværket) (egentlig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift ved Åmot i Modum kommune i Buskerud. Det var Norges største industribedrift på 1800-tallet, og utviklet blåfarve fra koboltmalm, som ble benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien. Det norske Blaafarveværket dekket på det meste 80 % av verdensmarkedet for blåfarve, og ble grunnlagt av den dansk-norske kongen i 1770-årene. Allerede i 1788 eksporterte verket blåfarve til Kina og Japan. Under Napoleonskrigene ble verket i 1813 pantsatt av kongen til den svenske kjøpmannen Peter Wilhelm Berg, og ettersom den norske staten ikke kunne løse inn pantet etter krigen ble verket i 1822 solgt på auksjon til den da 27 år gamle forretningsmannen Benjamin Wegner på vegne av et konsortium som til slutt bare inkluderte ham selv og bankieren Wilhelm Christian Benecke. Benjamin Wegner bosatte seg i Norge og ble generaldirektør for bedriften.   Les mer …

Fredrik Meltzer malt av F. Jensen i 1850. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.

Fredrik Meltzer (født 29. september 1779, død 17. desember 1855) var en forretningsmann og politiker fra Bergen. Han var gift med Margaretha Stub, og hadde tretten barn med henne.

I 1814 ble han valgt som Bergen bys andre representant til Riksforsamlingen. Han knyttet seg der til Selvstendighetspartiet. Senere representerte han Bergen på Stortinget i flere perioder. Han er spesielt kjent for at han la frem forslag til et nytt flagg, som ble vedtatt av Stortinget og som siden har vært Norges flagg. Ifølge en udokumentert historie var det hans tolv år gamle Gerhard sønn som tegnet flagget. I en nyere versjon av historien var det en yngre sønn, Harald som var født i 1814, som tegnet flagget. Det er lite grunn til å feste lit til historien, ikke minst ettersom sønnene var i Bergen da Meltzer fikk idéen til flagget i Christiania.   Les mer …

Generalmajor Johan Henrich Spørck.
Generalmajorens gravminne på krigskirkegården
Johan Henrich Spørck (født 1778, død 1849), generalmajor og kommandant på Fredrikstad festning fra 1847 til 1849. Han ble født i København og var sønn av fogd i Hedemark hoffrettsasessor Christian Ludvig Spørck og Else Kristine Juul. Spørck begynte tidlig en militær karriere og utmerket seg under napoleonskrigene fra 1807-1814.   Les mer …

Minneplakett for andre slag i Moss i 1716, der Budde leda de norske styrkene.
Foto: Chris Nyborg
(2006)

Vincents Budde (født i Halden 31. desember 1660, død 13. april 1729) var en dansk norsk offiser. Ved sin død var han generalmajor

I løpet av sin militære karriere deltok Budde i en lang rekke felttog både i norsk og utenlandsk tjeneste. Budde tjenestegjorde som som kommandant på Fredrikstad festning 1716-17 og var fra 1717 til 1729 kommanderende general nordenfjells. I kraft av denne stillingen ledet han i 1718 forsvaret av Trøndelag under den svenske invasjonen under det andre Norgesfelttoget i 1718.   Les mer …
 
Kategorier for 1700-tallet
 
Andre artikler