 Gahrkobber på Smelthytta på Røros. Dette er den eneste større biten med gahrkobber som er igjen på Røros, og den er utstilt i museumsbutikken der. Foto: Chris Nyborg (2014) Hoveddelen av det norske kobberet på 1700-tallet ble hentet ut av berggrunnen i Trøndelag. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer.
Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var Røros kobberverk det største. Kobberverkene Kvikne, Selbu og Løkken var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.
De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi. Les mer …
 Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930.
Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby. Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling) Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden.
Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november.
Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf. Les mer …
 Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
 Jan ten Compe - Tollboden i Amsterdam.
På 1600- og 1700-tallet opplevde kyststrøka i Norge ei betydelig utvandring til Nederland, særlig til Amsterdam, men også til byer som Hoorn og Middelburg. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i perioden 1640 til 1675, men den holdt seg på et betydelig nivå helt fram til rundt 1740. Utvandringa faller delvis sammen med det som kalles Hollendertida. Vest-Agder veier overlegent tyngst med over 40% av dem som gifta seg i Amsterdam, med Bergen som en god nummer to på rundt 15%. I kommunikantbøkene utgjør vestegdene sågar over halvparten. I kildematerialet fra VOC veier derimot Bergen tyngst, med om lag 25%, men regner man Oslofjordområdet som ett distrikt, veier det enda tyngre, med nesten en tredjedel. Les mer …
| 
.jpg)
