Smakebiter fra artikler
Eivind Berggrav, Østlandsk reisnings fyrste formann (ukjend fotograf).
Østlandsk reisning var ein språkpolitisk organisasjon som gjekk inn for eit sterkare innslag av folkemålet i riksmål og større rom for austlandske bøyingsformer i nynorsknormalen. Det var med andre ord ei språkpolitisk linje som sidan har vore kjend som
samnorsk. I vidare forstand kan ein sjå Østlandsk reisning som ein framstøyt for regional, sosial og kulturell sjølvhevding, med uttala brodd både mot eit danskfundert riksmål dyrka av urbane eliter, og mot det som vart oppfatta som vestlandsdominansen i norskdomsrørsla. Organisasjonen var i verksemd i åra 1916-1926, og lykkast i å øve innverknad på rettskrivingsreforma i 1917, som fekk svært «radikale» valfrie former i båe skriftspråka.
1920-åra har vore rekna som ein stille periode i språkhistoria, men etter språkforskaren
Ernst Håkon Jahr er dette ei mistyding. I tiåret etter fyrste verdskrig vart mange av dei språkpolitiske slaga utkjempa i kommunane, på lokalplanet, og fekk derfor ikkje merksemd i den riksdekkjande pressa. Østlandsk reisning var innblanda i mange lokale språkkampar på Austlandet, som talsmenn for dei som ønskte ei meir talemålsnær rettskriving.
Les mer…
Halvdan Svarte (fødselsår ukjent, død ca.
860) var en østnorsk småkonge som i følge
Snorre erobret store deler av
Østlandet og la grunnlaget for rikssamlingen under hans sønn og etterkommer,
Harald Hårfagre. Han fikk tilnavnet "Svarte" på grunn av sitt mørke skjegg og hår. Halvdan skal ha vært sønn av Gudrød Veidekonge og Åsa, datter av
Agder-kongen Harald Granraude. I følge én tradisjon var Harald gift med Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i
Sogn, senere med nok en Ragnhild, denne gangen datteren til en Sigurd Hjort. I følge en eldre tradisjon var han kun gift med førstnevnte. Det finnes imidlertid ingen samtidige kilder som kan bekrefte sagaforfatternes versjon av Halvdan Svartes liv og virke, de tidligste kildene vi kjenner til er noen slektstavler skrevet ned på første halvdel av 1100-tallet, mens de narrative kildene ikke dukker opp før mot slutten av 1100-tallet og i sagaene utover 1200-tallet. Hva vi kan si om Halvdan Svarte er derfor helt avhengig av til hvilken grad vi er villig til å stole på sagatradisjonene og spesielt Snorre, som står for den mest detaljerte beretningen.
Les mer… Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august
1862 i
Glemmen, død 20. april
1949 samme sted) ble valgt inn i
Fredrikstad bystyre i
1901. Hun representerte
Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med
Ingertha Johnsen, også hun fra
Avholdspartiet, og
Natalia Bing og
Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i
Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember
1863 i
Høland, død 27. juli
1921 i
Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i
Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895.
Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.
Les mer…