 Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland. Foto: Lars Ripsrud (1942) beskriver hendelser under okkupasjonsårene 1940–1945 i dagens Stange kommune på Hedmarken, det vil si det som under andre verdenskrig var Stange og Romedal kommuner. Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var kampene ved Strandlykkja 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs Mjøsa, med veien til Trondheim gjennom Gudbrandsdalen som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved Strandlykkja. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram. Les mer …
 Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.
Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny. Les mer …
 Minnestein over dei som fall i kampane i Dovre-området i aprildagane 1940 Foto: Arnfinn Kjelland  Operasjonskart IR 11 22. april (forkorta IR 11) kunne som det einaste i Sør-Noreg mobilisere tilnærma normalt i dagane etter det tyske angrepet på Noreg 9. april 1940. Regimentet skulle ved mobilisering sette opp desse avdelingane på Setnesmoen ved Åndalsnes:I tillegg fekk regimentet snart tilført ei avdeling som 9. april var oppsett i Trondheim, den såkalla magasinvakta. 23. april meldte regimentet til Hærens overkommando at det var sett opp ein ny bataljon av tilleggsmannskap frå IR 11 og Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12 (IR 12). Bataljonen hadde 3 geværkompani og 2 mitraljøsetropper, og major Alf Kjøs fra Oppland infanteriregiment nr 5 (IR 5) var sjef. Denne er seinare omskrive både som feltbataljon III (forkorta bn III) og som 4. (eller IV) bataljon av IR 11. Alle avdelingar er elles òg omskrive med namnet til sjefen (t.d. «bataljon Kjøs», «kompani Sandnes») i samsvar med eldre militær tradisjon.Regimentsstaben under regimentssjefen, oberst David Thue, etablerte 14. april kommandoplass på Horjem og vart verande der heile felttoget. Les mer …
 Thina Bild, fra Våre falne. f. Pihl (født 1. juli 1877 i Litauen, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var husmor i Ås da hun ble arrestert og deportert fordi hun var jøde. Hun ble drept i Auschwitz sammen med mannen og tre barn, og hadde tidligere under krigen mista en annen sønn i konsentrasjonsleir. Hun var født i Laskowa i Litauen, og kom til Norge i 1905. Hun var gift med skomakermester Herman Bild, som opprinnelig var fra Ukraina og som også kom til Norge i 1905. Ettersom hun kom fra Litauen og han ankom via Russland, og deres eldste barn ble født i 1906, får vi anta at de gifta seg kort tid etter at de kom hit til landet. Les mer …
 Gerd Vold Hurum fotografert i London under andre verdenskrig. Foto: Gerd Vold Hurums bildesamling. Gerd Vold Hurum (født 17. mars 1917 i Aker, død 2. juni 2004 i Oslo) er kjent som motstandskvinne under andre verdenskrig og som sekretær og koordinator på land for Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. Det var Gerd Vold som døpte Kon-Tiki i Callao i Peru 27. april 1947 med en kokosnøtt, dagen før ekspedisjonen startet, og hun ble dermed flåtens gudmor. Dagen etter, på ekspedisjonens første dag, var hun med flåten de første fire timene, før hun ble hentet tilbake til Callao i båt.
Under ekspedisjonen holdt hun tett kontakt med Kon-Tiki gjennom radioamatører som radiooperatørene Knut Haugland og Torstein Raaby hadde kontakt med fra flåten, og hun sendte hyppige og detaljerte rapporter til samarbeidspartnere og familiemedlemmer. Rapportene er i sin helhet gjengitt som vedlegg i hennes selvbiografi, «En kvinne ved navn Truls», utgitt i 2006. Les mer … | 
