 Føyka sett fra lufta. Foto: Karl Braanaas (2008) , «Føyka», er anlegget til Asker Skiklubb nær Asker sentrum, i klubbens eie siden 1923. Den første tiden benyttet klubben en grusbane, som sto ferdig i 1925. Rett etter den annen verdenskrig startet arbeidet med ny gressbane. Grunnen ble kjøpt fra gården Østre Asker for 68 000 kr. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene på dugnad. Banen ble åpnet 1. juli 1950 med fotballkamp mot Skeid. 5000 tilskuere overvar kampen. Gjennom hele 1950-tallet var Føyka arena for en rekke storkamper mens Askers fotballherrer spilte i toppdivisjonen. Det høyeste tilskuertallet var drøyt 7000 under en kamp mot Skeid i 1951. Les mer …
 Engelsrud. Fra boka Asker, utgitt 1917. er gårdsnr. 92 i Asker kommune, med adresse Drammensveien 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom Svinesjøen og Ulvenvannet ble det tatt ut torvstrø til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. Dikemark Jernverk bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra Østenstad i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962. Les mer …
 Vardåsen tuberkulosesanatorium ble åpnet i 1923. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Vardåsen tuberkulosesanatorium (Vardåsen sykehus), Slottsberget 35 i Asker kommune ble bygget som som tuberkulosesykehus for Kristiania, åpnet i 1923. Den første bygningen, i karakteristisk nybarokk med et høyt tårn med spir, sto ferdig til åpningen med 136 senger. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong.
Et behov for et sykehus for tuberkuløse barn meldte seg snart, og «Odden», et stort hvitt hus i nordenden av Nordvannet, ble innkjøpt i 1925 med plass til 26 barn. Oslo kommunale hospital for skrofuløse barn ble flyttet hit fra Bleikøya i indre Oslofjord. I tillegg ble Barnesanatoriet Øvre Åsen for 95 barn ferdigstilt i 1927. Det lå på toppen av en bratt bakke ovenfor det første bygget, som fra da av ble kalt Nedre Åsen. Kurhaller ble bygd til alle avdelingene. Les mer …
 Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg. Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Hans franske namn skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vore fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.
Peter Flor var son av auditør og regiments kvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap. Les mer …
 Foto: Ukjent fotograf og dato , egentlig Maximo Guillermo Manus (født 9. desember 1914, død 20. september 1996), var motstandsmann under andre verdenskrig. Han deltok i flere viktige sabotasjeaksjoner, og skrev senere bøker om sine opplevelser. I 2008 kom filmen Max Manus med Aksel Hennie i tittelrollen. Manus' «unorske» navn skyldes at faren tilbrakte mange år i utlandet. Han het opprinnelig Johan Magnussen, men endret det etterhvert til Juan Manus for å gjøre ting lettere i spansktalende land. Han bosatte seg i København, der han og hans danske hustru Gerda Kiørup fikk fire barn. De ble skilt, og Max og søsteren Pia ble med faren til Oslo. Max gikk på Ljan skole en periode, og flyttet så med faren og søsteren til Cuba.Etter en tid på Cuba mønstret han på som sjømann. Deretter fulgte en lengre tur i Andesfjellene. Max Manus reiste så tilbake til Norge, og kom hit omtrent da Vinterkrigen brøt ut. Les mer … | 
