Forside:Asker og Bærum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Distriktsmal_new|
{{Distriktsmal
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
}}
}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 23:03

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Bærum

Om Asker og Bærum
Asker og Bærum er et distrikt i Akershus. Det består av Bærum kommune og Asker kommune slik denne var før 2020, det vil si Asker uten tidligere Røyken og Hurum kommuner. Distriktet ligger vest for Oslo og er adskilt fra resten av Akershus. Det er utstrakt samarbeid mellom de to kommunene.Asker og Bærum utgjorde helt fram til 1800-tallet ett prestegjeld, og fram til 2002 Asker og Bærum prosti. Asker og Bærum tingrett under Borgarting lagdømme har de to kommunene som virkeområde. Asker og Bærum politidistrikt ble oppretta i 1949, og eksisterte fram til det ble innlemma i Oslo politidistrikt i 2016.

Det finnes flere interkommunale foretak, som Asker og Bærum vannverk. Også i det private næringsliv finner man foretak som dekker begge kommuner, som lokalavisa Asker og Bærum Budstikke. Asker og Bærum historielag ble grunnlagt i 1952.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.

Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.   Les mer …

Øvrevoll galoppbane i Bærum er landets eneste galoppbane. Den ble åpnet i 1932.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Øvrevoll galoppbane er landets eneste galoppbane. Den ligger i Vollsveien 132 i Bærum, nær grensen til Oslo. Åpningen fant sted 26. juni 1932, med kongeparet og fire regjeringsmedlemmer tilstede. Før etableringen av Øvrevoll hadde man blant annet benyttet Bjerke travbane (åpnet i 1928) også til galopp, men slike travbaner var lite egnet. På åpningsdagen i 1932 var det seks løp. Det aller første løpet var 2400 meter flatløp for amatørryttere, vunnet av major Christian F. Michelets hest «Not Many», ridd av Paul Michelet. Premien til vinneren var 170 kroner. Major Michelet var for øvrig en av initiativtakerne til galoppbanen.   Les mer …

Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Billingstadstua er et av Askers eldste hus og ble flyttet til Asker Museum på Hvalstad fra Billingstad gård i 1920. Foto Svend Aage Madsen, 2020.

Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.

Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.

Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene.   Les mer …

Heggedal sentrum fotografert rett etter andre verdenskrig. Foto fra Asker bibliotek.
Foto: Ukjent
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Gården Heggedal («hovedgården») og stasjonen er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot Askerbørskogen, mot den tidligere kommune-/fylkesgrensen i sør og over mot Vollen og Gullhella i øst og nord.

Gjellumvannet danner et topografisk sentrum. Heggedal skole beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til Gjellum. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården Gjellum, har festet seg spesielt i navnet på vannet, i Gjellum idrettspark og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. Gui-platået trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum.

Skitthegga har sitt utspring i Heggsjø i Kjekstadmarka og danner meandersvinger ved Underland før den ved Åmotbrua i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i Kistefossdammen. Verkenselva danner Sætrefossen før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. Jernbanen mellom Christiania og Drammen ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto Heggedal stasjon klar.   Les mer …

Her i Stabekkhuset, Gamle Drammensvei 38 på Stabekk, drev Ivan Benkow, senere Jo Benkow, sitt Atelier Benkow. Familien bodde også her.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Atelier Benkow var en fotografvirksomhet drevet fra 1930 i Gamle Drammensvei 38 (Stabekkhuset) på Stabekk i Bærum kommune av Ivan Benkow (1885-1955). Han hadde tidligere drevet fotografvirksomhet i Trondheim, Oslo og Kristiansund og var i starten nesten enerådende i Bærum. Benkow hadde flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer.

På grunn av jødeforfølgelsene under krigen flyktet først sønnen Jo Benkow, senere Ivan Benkow og en annen sønn til Sverige, mens familiens kvinner ble igjen i Norge, trolig fordi de trodde de var mindre utsatt. De ble imidlertid alle sendt til Auschwitz og drept høsten 1942. Virksomheten var derfor stengt fra oktober 1942 og frem til mai 1945. I denne perioden ble lokalene blant annet brukt av tyskerne som bordell.   Les mer …

Harald Gjesdal.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 1942.
Harald Gjesdal (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF).   Les mer …
 


 
Kategorier for Asker og Bærum
 
Andre artikler