Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt. Foto: Asker bibliotek
Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik. Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken. Les mer …
Hurum historielag er et historielag som dekker tidligere Hurum kommune i nåværende Asker kommune. Laget ble stiftet i 1948 og har i dag i underkant av 500 medlemmer.
Aktiviteter
Laget utgir Årbok for Hurum, som har utkommet årlig siden 1996. Historielaget har bygd opp og driver Tronstad bygdesamling på gården Tronstad. Bygdesamlingene inneholder over 1.500 gjenstander fra skogbruk, landbruk, gårdsdrift og skole. Videre er det en stor vognpark, smie, gårdskvern og gårdssag. Les mer …
Faksimile fra Nationen 10. oktober 1922, utsnitt av omtale av bortgangen til Lars Utne.
Lars Utne (fødd 24. november 1862 i Midttun i Utne i det noverande Ullensvang herad, død 8.august 1922 i Asker) var bilethoggar.Lars Utne var son av bonde og snikkar Jørund Amundsson Utne (1813–1889) og Brita Torgilsdotter Jaastad (1819–1902). Han vart gift i 1887 i København med Elisabeth Christiane Semb (1867–1927), ekteskapet oppløyst i 1899, deretter i 1900 i Kristiania med Ragnhild Hafslo Qvam (1869–1954). I folketeljinga 1910 finn vi dei med ein son og ei dotter på Haugsdal i Asker.Lars Utne lærte først frå Lars Kinsarvik, seinare studerte han ved Den kongelige tegneskole, og han oppheldt seg òg eitt år i Paris og åtte år i Berlin, der han mellom anna arbeidde med utsmykning av Riksdagsbygninga.
I Noreg er han først og fremst kjend for utsmykningane til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen « Gutten med beltet» er rekna som det viktigaste enkeltverket hans. Han står og bak dei to messingløvane på trappa innafor inngangen hjå Høyesteretts hus. Lars Utne sitt bronserelieff av kong Harald III Hårdråde på Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen i Oslo vart avduka i 1905. Les mer …
Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.
Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog. Les mer …
Josef Antonius Heinrich Terboven (født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, død 8. mai 1945 i Asker) var Reichskommissar, det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra 1940 til 1945.Terboven vokste opp i en katolsk familie. Faren var bonde. Han meldte seg som syttenåring frivillig til tjeneste i første verdenskrig. Han ble løytnant, og mottok Jernkorset i begge klasser. Etter krigen begynte han å studere retts- og statsvitenskap. Av økonomiske årsaker måtte han avbryte studiene, og begynte å jobbe i bank. Den økonomiske krisen i 1920-årene rammet arbeidsplassen hans, og han mistet jobben. I 1923 meldte han seg inn i nazistpartiet, NSDAP, og han deltok samme år i det mislykkede ølkjellerkuppet i München. To år senere begynte han sin partikarriere. Les mer …
|