Forside:Aust-Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Notodden •  • Sauherad • Tinn • Hjartdal • Nome

Om Aust-Telemark
Distriktet Aust-Telemark dekkjer den austlege delen av øvre Telemark, det vil seie dei seks kommunane , Hjartdal, Nome, Notodden, Sauherad og Tinn. Nome blir i nokre samanhengar rekna med til Grenland.

Aust-Telemark prosti i Den norske kyrkja fell saman med distriktet. Aust-Telemark tingrett er nestan samanfallende, men Nome kommune høyrer til Nedre Telemark tingrett. Næringslivssamarbeid i distriktet er delt: Hjartdal, Notodden og Tinn er med i Kongsbergregionen, medan Bø, Nome og Sauherad er med i Midt-Telemarkrådet.

Distriktet var tidlegare delt mellom to futedømme. Tinn og Hjartdal var del av Øvre Telemarken fogderi, medan dei andre fire kommunane var del av Nedre Telemarken fogderi.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Nils Roth Heyerdahl.
Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906)
Nils Roth Heyerdahl (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen.   Les mer …

Nils Kvåle i lokalene Biblioteket leigde av Atrå Samfunnshus frå 1961 til 1998
Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek 1970

I 1952 vart det inngått samarbeidavtale mellom folkeboksamlingane i Tinn. Rjukan bibliotek var det naturlege valet som hovudbibliotek, medan biblioteka i bygdene fekk status som filialar.

Dei fyrste “almue”biblioteka i Tinn vart oppretta på Mæl i 1854 og Atrå året etter. Det var presten Sigholt som ivra for dette.   Les mer …

Tollef Olsen Aaraas (født 2. juli 1843 i Sauherad, død samme sted 24. februar 1924) var lærer og lekpredikant. Han var sønn av gårdbruker Ole Gundersen Aaraas og Ingeborg Halvorsdatter. Aaras virket som amtsskolelærer på seminaret i Solum 1861 —62; fra 1863 skolelærer i Nes, først i Øvre Stranden, fra 1868 i Ytre Stranden. Etter noen gjæringsår, under innflytelse av legpredikanten Elling Eielsen, opplevde han en omvendelse, som han selv daterte til 3. februar 1869. Aaraas tilhørte den gammelhaugianske retning. Som lærer kom han på grunn av sitt religiøse standpunkt flere ganger i strid med myndighetene. For eksempel med biskopen angående Jensens Læsebog som Aaraas ikke ville benytte. Da han til slutt også satt seg imot å ta Landstads salmebok i bruk i skolen, ble han avsatt i juli 1893.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss.
Ivar Arctander (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler.   Les mer …

Jostein Nerbøvik 2001
Foto: Ragnar H. Albertsen
Jostein Nerbøvik (fødd 10. juli 1938 i Volda, død 18. mars 2004 i Oslo) var ein framståande historikar med omfattande lokal- og annan faghistorisk produksjon. Etter oppveksten i Volda studerte han historie hovudfag i Oslo og avla eksamen i 1967 med oppgåva Antiparlamentariske straumdrag i Noreg 1905-1914. Oppgåva kom ut i bokform kort tid etter. Nerbøvik var ein av pionerane i oppbygginga av distriktshøgskulesystemet i Noreg, med tilsetting ved Telemark distriktshøgskule i Bø i Telemark i 1971. Der skreiv han òg første versjon av den læreboka som fram til 2012 var i bruk på dei fleste årsstudium (grunnfag) i historie ved norske høgskular og universitet: Norsk historie 1870-1905 (1973). Siste utgåva av denne boka kom i 1999. Medan han var i Bø engasjerte han seg i forsking og formidling av lokal- og regional historie for Telemark, m.a. gjennom boka Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-1935 (1991), som han i 1993 disputerte for graden dr.philos. med ved Universitetet i Trondheim.   Les mer …

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991.

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Aust-Telemark
 
Andre artiklar