Fabrikkbygningen og direktørboligen (t.h.) i Pilestredet. Langaard bodde selv i andre etasje og hadde kontorer i første etasje. (ca 1885)
Conrad Langaards tobakksfabrikk (fra 1962 Conrad Langaard AS) var en tobakksfabrikk som ble startet i 1854 av Conrad Christian Parnemann Langaard i Karl Johans gate etter å ha startet et lite tobakksspinneri i leide lokaler i Storgata 22 i 1849/1850.
I 1871 flyttet produksjonen til nybygde lokaler i Pilestredet 56, ved siden av broren Mads Ellef Langaards virksomhet Frydenlunds bryggeri.
Langaard var en patriarkalsk og religiøst forankret leder overfor sine arbeidere, og bygde arbeiderboliger, spisesaler i fabrikken, installerte elektrisk lys og ventilasjon og fornyet maskiner og utstyr, noe som bedret både arbeidsforholdene og effektiviteten.
Tobakksfabrikken økte omsetningen og ble etter hvert Norges største tobakksselskap. Allerede ved Langaards død rett før århundreskiftet hadde fabrikken rundt 400 ansatte, og bearbeidet rundt 1/4 av all importert råtobakk til Norge. På det meste var det rundt 500 ansatte, i de første tiårene av 1900-tallet. Den gang var ikke tobakksproduksjon så effektivt som i dag, og var ganske arbeidsintensivt.
Opprinnelig var produktsortimentet egenprodusert skråtobakk, dessuten rulle- og pipetobakk, sigarer, sigaretter og snus. Virksomheten importerte også røykeutstyr, sjokolade og andre sukkervarer. Les mer …
Bymuseet er et kulturhistorisk museum i Oslo. Hovedlokalene ligger på Frogner hovedgård i Frognerparken. og i tillegg er det utstillinger i arbeiderboliger på Sagene og Tøyen.
Museet ble grunnlagt gjennom foreningen Det Gamle Christiania den 22. desember 1905. Den første lederen var Fritz Holland, som fikk avløsning i 1912. Han ledet museet gjennom åpningen av den første utstillingen i hovedbygningen på Frogner i 1909. Siden har utstillingen blitt fornyet en rekke ganger, og i 1980-årene ble det innredet en fast byhistorisk utstilling i østfløyen. Et nytt administrasjonsbygg sto klart i 2000, og vestfløyen ble tatt i bruk til vekslende utstillinger i 2003. Ny byhistorisk utstilling ble åpnet i 2015. Les mer …
Ole Jacob Skattum, ca. 1925–1930 Foto: Oslo Museum Ole Jacob Skattum (født 8. juni 1862 i Christiania, død på Bestum i Aker 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av Vestheim høiere Almenskole på Frogner i Kristiania. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). Ellef Ellefsen skriver i Norsk biografisk leksikon at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie. Les mer …
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Trafikk på Solli plass ca. 1960, med blant annet en HaWa-trikk. Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Solli plass er en plass i Bydel Frogner i Oslo. Det meste av den fylles av en rundkjøring der Henrik Ibsens gate, Observatoriegata, Drammensveien, Bygdøy allé, Frognerveien og Sommerrogata møtes.
Navn etter løkke
Plassen fikk sitt navn i 1880-åra, etter løkka Solli som strakte seg fra stedet hvor plassen ligger til Hjortnes. Solli-løkken var et kjent bevertningssted, som ble revet for å gi plass til et leiegårdskompleks, Det engelske kvarter, som ble fullført i 1886. Dette ble så revet i 1962 og erstattet av Ind-Eks-huset fra 1964. Nasjonalbiblioteket, tidligere Universitetsbiblioteket i Oslo, ble oppført 1914–1922 av Holger Sinding-Larsen.
I 1985 skiftet plassen navn til Lapsetorvet. Dette hadde vært et kallenavn for plassen tidligere på 1900-tallet, men da bydelsutvalget gjorde det til offisielt navn slo det ikke an. Oslo Sporveier fortsatte å bruke navnet Solli plass, og i befolkninga holdt det navnet seg også hos mange. I 2004 ble navnet derfor endret tilbake. Bussholdeplassen i Frognerveien rett forbi torget heter fortsatt Lapsetorvet. Les mer …
|