 Fra Etterstad kolonihage, juni 1958. Etterstad kolonihager er en kolonihage som ligger på Vålerenga[1] i bydel Gamle Oslo i Etterstadgata 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen vinterstid. Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter.
Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ overfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het Havedyrkningens Venner. Les mer …
Det var røyklukten som først gjorde at brannen ble oppdaget. Brannen på bordtomtene brøt 4. mai 1819 ut i en plankestabel ved Akerselva og ble varslet omkring kl. 1215, midt i middagstiden. At de fleste var dratt hjem for å spise forklarer nok også hvorfor ingen døde i brannen. Ved midnatt var brannen slukket. All planken som hadde vært lagret der var blitt til aske. Bare lukten av den sure røyken var igjen. Skadene ble som i samtiden anslått til mellom 250 000 og 500 000 spesciedaler.
Kort etter at brannen ble varslet ble det avfyrt brannskudd fra Akershus, storklokken i Vor Frelsers kirke begynte å kime, og et rødt brannflagg ble heist og pekte mot bordtomtene på Vaterland. Flammene stod raskt høyt i været. Folk kom strømmende til – brannkorpset, garnisonen fra festningen, vognmannslauget og frivillige fra alle samfunnslag med det de hadde av brannsprøyter, vogner og bøtter. Ved midnatt var brannen slukket. Lukten av våt brannrøyk må ha preget byen som satt igjen i sjokk.
Les mer …
Stod du ved det som i dag kalles Plata på slutten av 1700-tallet, ville du kanskje kjent duften av roser. Området var en del av Paléhaven som var haven til Paléet, det mest fornemme huset i Christiania, bygget mellom 1744 og 1758.
Roselukten kom trolig fra blomsterbeddene nærmest huset. Det var også et orangerie, et enetasjes bygg med oppbygget solskjerm over midtpartiet som lå midt på den østre langsiden av hagen. Der var det appelsin- og andre frukttrær. Det var og en allé med lindetrær som en midtakse. Denne endte i en paviljong, med en søylebåren svalgang på fire sider, som hang ut over vannet i havnebassenget. Les mer …
 Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i Middelalderparken. Foto: Stig Rune Pedersen lå i det som nå er Bydel Gamle Oslo. Byens grunnleggelse settes gjerne til år 1000, og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på 1000-tallet at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra vikingtid til middelalder, som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved reformasjonen kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved bybrannen i 1624. Les mer …
Ole Glæserud (født 29. desember 1864 i Vestre Toten, død 21. mars 1967 i Oslo) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst Hønsen Meieri i Gjerdrum, som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen O. Glæserud lå i Heimdals gate 34.
I tillegg til grossistvirksomheten engasjerte Glæserud seg i kristelig arbeid i Oslo, blant annet som medlem av menighetsrådet i Gamlebyen og som søndagsskolelærer gjennom 56 år (1894-1950). Les mer …
 Johanne Fodstad (1920-åra). Johanne Fodstad (født 28. april 1858 i Østre Toten, død 2. februar 1944 i Oslo) var husmor og syerske. Hun vokste opp i Østre Toten, men rundt 1900 flytta hun og familien til Kristiania. Etter Amerika var dette hovedmålet for den store flyttestrømmen fra innlandsbygdene rundt forrige århundreskifte. Om sommeren og i jula var hele Fodstad-familien ofte på Toten, og bodde mest på Kallrustad. Det ble tatt mange bilder fra familiens besøk der.
Jula 1917 var Johanne og familien igjen på Kallrustad. I nabolaget der var det kjent at Johanne Fodstad var syerske, og dattera på Ner-Kallrustad (Martha Daffinrud) ville gjerne ha sydd ei bluse. Hun skreiv 6. januar 1918 et postkort til mora:
« Vil du mor være saa snild, dersom Johanne Fodstad ikke er reist igjen, at kjøpe et blusetøi for mig paa meieriet og faa hende til at sy den; ikke altfor lys. Til hverdags! Tusen hilsener til dere alle. Martha. Jeg skal betale det naar jeg kommer hjem.» Les mer … | 
