Tukthuset med gårdsplassen. (ca 1910) Christiania tukthus, opprinnelig Tugt- og Manufacturhuset, senere Christiania Tugthus og Landsfængsel for kvinder, var et tukthus som ble reist i Storgata i Christiania 1737– 1740 med Gabriel Bätzman som arkitekt og åpnet i 1741 som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et fengsel, først uoffisielt og etter hvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til Akershus festnings slaveri for menn. Fra 1813 fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i 1930-åra, og hovedbygningen ble revet i 1938.
Tukthuset lå i Storgata 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon.
Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av Gabriel Bätzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Opprinnelig hadde midtgavlen ut mot Storgata en svungen utforming av tysk/nederlandsk type, men denne ble imidlertid tatt ned allerede i 1745.
Karl Johan skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i 1814, fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning. Les mer …
Diakonisse Louise Norberg. Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.
Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen. Les mer …
Kirkegården, nå minnepark, i 2008. Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.
Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark. Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den. Les mer …
Eldorado i 2010. Foto: Truus, Bob & Jan too!
Eldorado (tidvis bare Eldo i dagligtale) i Torggata 9 var Oslos eldste kino da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i 1913. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i 1929. Fra den første James Bond-filmen Doctor No kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. Doctor No hadde Norgespremiere her den 1. april 1963. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye Ringen Kino i 2009 gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012. Les mer …
Bygningen sabotasjeaksjonen skjedde i, fotografert i 1953. Foto: Ukjent Sprengningen av Akersgata 55 var en sabotasjeaksjon mot Arbeidskontoret i Akersgata i Oslo. Den ble utført av Oslogjengen den 18. mai 1944. Bakgrunnen var at årskullene 1921– 1923 skulle kalles ut til Arbeidstjenesten. På Arbeidskontoret var dataene som trengte for å kalle dem inn samlet, og dersom disse ble ødelagt ville innkallingen i det minste bli utsatt. Det var gjennom denne aksjonen at Oslogjengen ble dannet av folk med erfaring fra Kompani Linge.
Vurderingen var at en fryktet at Arbeidstjenesten skulle bli et første skritt mot å kalle ut norsk ungdom til tysk fronttjeneste. I 1944 var Tyskland i hardt vær, og trengte desperat kampføre menn ved frontlinjene i øst. Lenger opp i systemet, der ordrene om slike sabotasjeaksjoner ble besluttet, visste man også mer om planene for invasjonen i Frankrike, som fant sted mindre enn en måned senere og som la enda sterkere trykk på tyskerne. Å forpurre planene for Arbeidstjenesten var derfor av stor betydning.
Jens Christian Hauge overbrakte ordren til Gunnar Sønsteby, som tok med seg Gregers Gram og Per Mørland. Med en frist på bare noen timer gjorde de klar eksplosivene i en dekkleilighet i Kongens gate 10. Før aksjonen ble gjennomført plukket Sønstebye også opp Max Manus, som møtte de andre på Hammersborg kort tid før aksjonen. Les mer …
Vår Frelsers gravlund julaften 1907.
Vår Frelsers gravlund er en gravlund i strøket Gamle Aker, Bydel St. Hanshaugen, Oslo, offisiell adresse Akersbakken 32. Mange kjente personer er gravlagt der, dels i en egen æreslund og dels i andre seksjoner.
Gravlunden ble tatt i bruk sommeren 1808. Den første som ble stedt til hvile der var Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke. I 1864 kom kapellet på plass. Det har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden har det blitt overdratt til den ortodokse menigheten Hellige Olga, som har konsekrert den som Vår Frelsers ortodokse kirke.
I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund. Den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911 var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 var det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner. Den siste graven som ble opprettet i æresgravlunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne. Les mer …
|