Forside:Bydel Ullern

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Bydel Ullern
Bydel Ullern (bydel 6) er en av de administrative bydelene i Oslo. Den er identisk med den tidligere bydel Ullern (bydel 25), da grensene ble videreført uendret ved bydelsreformen i 2004. I den eldste bydelsinndelingen 1973-1988 utgjorde området bydel 37 Ullern og bydel 38 Skøyen-Smestad. Bydelen ligger i ytre by vest, og grenser mot bydelene Vestre Aker og Frogner, samt mot Bærum kommune. Navnet er hentet fra gården Ullern.

Ullern var opprinnelig et av de fire sognene i Aker herred fram til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948. Det ble utskilt fra Vestre Aker i 1906 og omfattet området f.o.m. Bygdøy t.o.m. Sørkedalen.

Ullern har mye småhusbebyggelse, og noe tettere befolkningssentra rundt Skøyen og noen andre steder. Ved Lysakerfjorden og E18, og spesielt ved Skøyen og Lilleaker, er det mye næringsvirksomhet. Radiumhospitalet, Skandinavias største kreftsenter og et av verdens ledende sykehus på området, har adresse Ullernchausséen 70.

Bydelen har et godt tilbud til kollektivtrafikantene. Både Lilleakerbanen til Jar og Kolsåsbanen linje til Kolsås går gjennom bydel Ullern, og det er stasjon for jernbanen på Drammenbanen. I tillegg trafikeres Vækerøveien, Ullernchausséen, Lilleakerveien og Drammensveien (E18) av tallrike busslinjer.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene.
Foto: Ukjent / Oslo museum
(1914)
Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiskeSkarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.   Les mer …

Hans Schikkelstad.
Foto: Alfa forlag

Hans Hansen Schikkelstad (fødd i Vardal i nåverande Gjøvik kommune 4. september 1789, død same stad 29. mars 1843) var gardbrukar, handverkar, industrigründer og politikar. Hans liv og næringsverksemd teiknar eit klassisk bilete av den tidlege industrialiseringa, frå handverk og heimeindustri over forlagsorganisering av produksjonen til moderne fabrikkdrift. Han grunnla Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik, som over dei neste to-tre generasjonane skulle utvikle seg til industribedrifta O. Mustad & Søn, som i dag er eit verdsomspennande konsern.

Schikkelstad var den fyrste ordføraren i Vardal frå 1838. Han var stortingsmann for Kristians Amt i 1833, i det tiåret da bondepolitikken fekk sitt store gjennombrot.   Les mer …

Harald Gjesdal.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 1942.
Harald Gjesdal (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF).   Les mer …

Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet.

Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer).

Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid.

I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, lå hovedkvarteret til Statnett fram til 2013, da det flyttet til Nydalen allé 33.   Les mer …

Reklame for Mustad margarin på Kaffistovagården i Gjøvik ca. 1950.
Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet.
O. Mustad & Søn er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og StaaltraadfabrikBrusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.   Les mer …

Ullern kirkegård er en gravlundUllern i Oslo. Den ligger på eiendommen Holgerslyst og 28 dekar av eiendommen til gården Ullern som ble donert av eieren av Ullern, oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold.

Kirkegården ble innviet samtidig som Ullern kirke i 1903. Den ble senere utvidet flere ganger, men ble så i 1960 redusert av Ullernchauséen og Ullernveien. I 2000-årene ble den igjen utvidet, og er pr. 2022 på omkring 70 dekar. Den eneste menigheten som er tilknyttet kirkegården er Ullern menighet.

Gravkapellet ved kirkegården var inntil 1937 kirkens dåpssakristi.   Les mer …


 
 
Kategorier for Bydel Ullern
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest