Forside:Dampfartøy

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 26. jan. 2016 kl. 11:33 av Olve Utne (Samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Navigasjon kystkultur}}{{Navigasjon båttradisjoner}}}})

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

østnorske båter • sørvestlandsbåter • midtvestlandsbåter • sunnmørsbåter • geitbåter • trønderbåter • nordlandsbåter
norrøne fartøy • seglfartøy • dampfartøy • motorfartøy

Om Dampfartøy
Eit dampfartøy er eit fartøy der framdrifta er utført av ein dampmotor eller ein dampturbin tilknytt hjulaksel for hjuldampar eller propellaksel og propell anten direkte eller gjenom eit reduksjonsgir.

Energien til dampdrift er; turr ved, kol, koks, olje og gass. Det er og i stor utstrekning brent søppel med høgt nok energiinnhald ved behov (til dømes innreeing, dekksplankar, overbygning/rorhus, kvalolje, lever og tran).

Energien varmar opp vatn i ein kjele i eit lukka løp. Vatnet går over i dampform ved oppvarming. Dampen bygg trykk og blir via ventilar sleppt inn i sylindrane i ein dampmotor eller til dampturbin. Dampmotor og dampturbin omdannar energien til dreiemoment på utgåande aksel (utgåande aksel har truleg vore kalla PTO, power take off, sidan eingong rundt 1850). Dette dreiemomentet blir omsett til skyvekraft og framdrift på roterande propellaksel og propell for tyngda av desse fartøya. Tidlege variantar er hjuldamparar der tverraksel i fartøyet, med skovl-hjul på, er veivaksel i dampmotoren (i norsk lokalhistorie til dømes «Skibladner» på Mjøsa).

Overføring frå PTO til propell med direkte tilkobla aksling er rekna å ha minst tap og er sterkast. Andre løysingar, elektrisk generator på PTO og el.motor til propellaksel og hydraulikkpumpe på PTO og hydraulikkmotor til propellaksel finn ein nok og. Desse siste gir friare plassering av enkeltkomponentane.

Mykje av desse anlegga hadde fast propell og omkastbare stempelmotorar. Det skulle ein del trening til for maskinfolket for at dette vart rett kvar gong ny ordre vart gitt. Der var to skrekkvisjonar. Anten ein nervøs båtførar der ordrane kom for ofte, eller at dampmotoren stod i «dødens posisjon» (ND = nedre dødpunkt og ØD = øvre dødpunkt. Akkurat i ØD er det og umogeleg å få til rotasjon) ved vending (ein må ha eit stempel utanfor dødpunkt å trykke ned for å få til rotasjon på motoren).

Romet anlegget står i vart kalla maskinrom (i motsetning til romet semidiselen stod i på motorbåtane. Det heitte motorrom sa den eldre garde på kysten).   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
«Styrbjørn» i Bjørvika 2014.
Foto: Chris Nyborg

D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.

Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ.   Les mer …

D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen.
Foto: Mittet & Co.
D/S «Asker» var en båt som gikk i rute på Indre Oslofjord. Den ble overtatt 1893 av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som selskapets eneste nybygde skip. Skipet ble bygd av Christiansands Mek. Verksted og satt i en rute fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Anløpsmønsteret endret seg noe over tid, men fortsatte i ruten frem til det i 1941 ble rekvirert av tyskerne. I april 1945 kom det tilbake, men nå var rutetrafikken på hell, og skipet fikk bare en mindre oppussing.   Les mer …

«Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827.
Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket
DS «Constitutionen» var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert. Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen.   Les mer …

Skibladner på Mjøsa.
Foto: Mahlum
(2006)
«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Hamar og Minnesund.   Les mer …

«Børøysund» ved kai i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2012)
DS «Børøysund» ble bygd som byggenummer 133 ved Trondhjems Mek. Værksted i 1908 for Trondhjems Lægtercompagni. Fartøyet ble døpt «Odin» og gikk som passasjerbåt i lokalrutefart i Trøndelag, men ble også brukt som slepebåt. Fartøyet ble rekvirert av marinen i 1914 og satt inn i nøytralitetsvernet. I 1923 ble fartøyet solgt til Hjelma & Herdla Dampskibsselskab, omdøpt til «Skjergar» og gikk et par år i passasjertrafikk i Bergensskjærgården. I 1925 ble fartøyet solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab, omdøpt til «Børøysund» og satt inn i rutetrafikk i Vesterålen og syd til Svolvær. En periode under andre verdenskrig gikk fartøyet også i rute mellom Svolvær og Røst.   Les mer …

DS «Hansteen» ved havn i Trondheim.
Foto: Olve Utne
(2007)
DS «Hansteen» ble bygd ved Nylands Mek. Verksted i 1866 for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) og oppkalt etter daværende sjef for NGO, professor Christopher Hansteen. Som statseid ble skipet utlånt til Johan Hjort for havforskning. Havforskeren Georg Ossian Sars tjenestegjorde også på D/S «Hansteen». I 1872 ble DS «Hansteen» befordret til kong Oscar II, som benyttet skipet under avdukingen av Haraldsstøtta, Haugesund, under Norges tusenårsfeiring i 1872. I 1898 ble fartøyet solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab og benyttet som lokalrutebåt på Trondheimsfjorden.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Dampfartøy/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Dampfartøy
ingen underkategorier
 
Andre artikler