Forside:Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = er }}»)
 
(21 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Eiker}}
{{Distriktsmal
 
|Flertall(er/ar)       = er
Her forsøker vi å lage ei forside for Eikerbygdene, men vi trenger hjelp! Jeg har tatt utgangspunkt i Harstads forside og prøvde å tilpasse den til Eiker. Det fungerte på noen punkter, men ikke på alle. Så vi ber administratorene om hjelp og veiledning for å komme videre.
}}
--[[Bruker:Bent|Bent]] 28. nov 2009 kl. 17:02 (CET)
 
{{Forside underside|Om forsiden|bilde=egers prestegield2.jpg|tittel=Om forsiden}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Øvre Eiker kommune}}
{{Portal kategoritre|Nedre Eiker kommune}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Øvre Eiker}}}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Nedre Eiker}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 60%; float: left;">
{{Portal liste|Liste over artikler om Eiker}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Øvre Eiker}}}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Nedre Eiker}}}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Øvre Eiker}}}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Nedre Eiker}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2013 kl. 11:25

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Lars Andreas Oftedahl, posthumt portrett av Hedevig Lund.

Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.

I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk.

Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer …

Eiker Janitsjar
Eiker Janitsjar ble stiftet som Veterankorpset 17. mai -94 den 17. mai 1994 og fikk sitt nåværende navn 15. mai 2009. Bakgrunnen for stiftelsen var at tidligere medlemmer av skolekorpset i Mjøndalen var tilskuere til 1. mai-toget i 1994. De savnet å spille i gatene og være medlem av et korps, og dermed fikk de idéen om å starte et eget korps for tidligere medlemmer. Prosjektet "Veterankorpset 17. mai -94" ble startet med Ernst Kristensen som dirigent. Tiltaket ble så vellykket at korpset allerede 17. mai samme år kunne stille med 4 marsjer og 31 musikanter i gatene.   Les mer …

Solbergsetra i 2009.
Foto: Bent Ek

Solbergsetra (gbnr.87/2) er en skogeiendom under matrikkelgården Solberg i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1828 ved skiftet etter Gulbrand Paulsen Solberg, da denne eiendommen ble utskilt fra gårdsbruket Solberg og gitt matrikkelløpenummer 527a2. Eiendommen hadde ved delingen i 1828 en landskyld på 1 ort 12 skilling. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette til bruksnummer 2, med skyld på 2,24 mark.

Seinere er Solbergsetra slått sammen med skogstykkene Sandberg og Hølbekkstykket, slik at eiendommen nå består eiendommen av xx dekar. Skogen strekker seg fra Hoensvannseveien inn til grensa mot Flesberg kommune ved Grølla.   Les mer …

Olaf Røed.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
Olaf Røed (født 25. november 1889 el. 1890Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerneØstlandet.

Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.

Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.

Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer.   Les mer …

Muggerud skole
Foto: Jan M. Keus

Muggerud skole er en tidligere skole på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Skolekretsen ble dannet ved innføringen av fastskole i 1860 og omfattet den sørvestre delen av det som hadde vært de gamle omgangsskolekretsene Vestre Eikernstrand, Åssiden og Lurdalen. Til skolen sognet gårdene Stablum, Løvstad, Kårtvet, Krekling, Pinsle, Nordli, Vego, Spissholt, Basserud, Jørandrud, Foterud, Rustand og Muggerud. Det var Muggerud som ga navn til skolen.

Skolen var todelt, med de tre yngste kullene i småskolen, de fire eldste i storskolen.

I perioden fra 1860 til 1881 skal det ha blitt holdt fastskole i bryggerhuset på gården Rustand (gnr.150/1). Muggerud skole ble bygd i 1881, på bygslet tomt under gården Foterud (gnr.149/1). Fram til begynnelsen av 1900-tallet skal det i perioder ha vært felles lærer med Bollerud skole. Stillingen som organist i Fiskum kirke var knyttet til posten som lærer ved Muggerud.   Les mer …

Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1961)
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler