 Tegning av Væringsaasen (1892) Helge Væringsaasen (født 8. oktober 1836 i Elverum, død 23. august 1917 på Korsbakken i Elverum) var skogeier, industrigründer, legatstifter og samfunnsstøtte.
Han var svært velstående skogeier som utviste et sterkt samfunnsengasjement og -ansvar. Han var opptatt av nasjonale spørsmål, arbeidet for å oppheve av unionen med Sverige og etter unionsoppløsningen for innføring av republikk. Han brukte store deler av formuen sin på kunst, kultur, skole- og opplysningsarbeid.
Les mer …
 Stabbur på Åmottunet. Til venstre stabburet fra Berger, til høgre stabburet fra Løsset. Foto: Jensens (2008) Åmottunet på Glomdalsmuseet består av et stort våningshus, ei stue, et loft, to stabbur og en låve, alle fra Åmot i Østerdalen. Fire av bygningene på tunet kommer fra garden Nedstu Berger (gnr 50/15), og ble overlatt til museet av brukeren Per Løken Walmsness (1899—1955). De to resterende bygningene kommer fra gardene Nordre Åset (gnr 5/4) og Løsset (gnr 35). Utenfor tunet står dessuten et brannsprøytehus som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse gardene hadde på deling.
Åmottunet står midt mellom Rendalstunet, Stor-Elvdalstunet og Elverumstunet. Tunet slik det står på museet viser et inntun med låve, men uten fjøs. Les mer …
Reidar Mollgard (født Reidar Dehn Monsen 4. juni 1900 i Biri, død 1980 i Gjøvik) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i Østlendingen i Elverum. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, På fedres gamle veier, som kom ut til 100-årsjubileet i 1961.
Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa Vestopland fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte Østlendingen. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet Samhold. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet Velgeren, fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør. Les mer …
 Harald Ramm Østgaard. Foto: R. Ovesen, Kristiania. Harald Ramm Østgaard (fødd i Vestre Aker 29. januar 1855, død i Lom 1908) var jurist, sekretær i Den Norske Turistforening 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom Gudbrandsdalen.
Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i Sør-Østerdal futedømme, Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på Torshov, som fram til 1859 tilhøyrde Aker herred. Familien budde på Rosenlund, ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.
Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til Elverum. Les mer …
 Folkvang var lærerskolens første tilholdssted. Elverum lærerskole ble etablert i 1892 av Olav Andreas Eftestøl, under navnet Elverum friseminar. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og lærerskolen på Hamar ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet Elverum offentlege lærarskule, deretter Elverum lærerskole (1967-75?) og Elverum lærerhøgskole (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av Høgskolen i Hedmark, og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.
Elevene på skolen ble ei stund kalt ristlapper. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet «var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av seminarist kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte seminar.» Les mer …
Elverum er en kommune i Innlandet fylke, som tilsvarer bygda Elverum. Den ligger lengst sør i Østerdalen, og grenser mot Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest. Administrasjonssenteret er Leiret, også kalt Elverum. Elverum kommune ble opprettet i 1838, og har beholdt de samme grensene fram til i dag. I september 1996 vedtok kommunen å erklære seg som bykommune. Navnet «Elverum» kommer av norrønt Alfarheim, det vil si «elvheim». Kommunevåpenet viser en gullfarget ugle mot rød bakgrunn. Ifølge Store Norske Leksikon viser ugla til «Elverums betydning som utdanningssted», mens fargene symboliserer nasjonal forsvarsevne i aprildagene 1940. Les mer …
| 
