Forside:Elverum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Elverum kommune Elverum er en kommune i Innlandet fylke, som tilsvarer bygda Elverum. Den ligger lengst sør i Østerdalen, og grenser mot Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest. Administrasjonssenteret er Leiret, også kalt Elverum. Elverum kommune ble opprettet i 1838, og har beholdt de samme grensene fram til i dag. I september 1996 vedtok kommunen å erklære seg som bykommune. Navnet «Elverum» kommer av norrønt Alfarheim, det vil si «elvheim». Kommunevåpenet viser en gullfarget ugle mot rød bakgrunn. Ifølge Store Norske Leksikon viser ugla til «Elverums betydning som utdanningssted», mens fargene symboliserer nasjonal forsvarsevne i aprildagene 1940.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Faksimile fra Aftenposten 7. mars 1956: Utsnitt av omtale av Halvor Løken ved hans 80-årsdag. Halvor Løken (født 8. mars 1876 i Hernes, Elverum kommune, død 28. mai 1962) var offiser og realfagslektor, blant annet var han lærer for kronprins Olav i realfag på gymnaset. Halvor Løken var sønn av småbruker Rikard Løken og Gurine Halvorsdatter. Han var gift med Anna Tomine, født Steendahl (1872-1962), fra Brekkestø i Vestre Moland, Lillesand kommune. De var foreldre til blant andre insektforsker og motstandskvinne Astrid Løken (1911-2008). Løken tok eksamen artium i 1895 og ble offiser i 1898. I 1906 tok han matematisk-naturvitenskapelig lærereksamen. Han ble premierløytnant i 1898, og var lærer ved Bergenske brigades underoffiserskole 1898-99. Han var premierløytnant ved 2. brigades distriktsintendantur 1899-1903 . Løken ble kaptein i 1906, og samme år adjutant ved Hedemarkens landvernbataljon. I 1935 ble han utnevnt til oberstløytnant og administrerende landvernbataljonssjef ved Jegerkorpset.   Les mer … Håvard Skirbekk som student 1922. Fotograf ukjent. Håvard Skirbekk (fødd i Elverum 28. februar 1903, død på Hamar 4. februar 1983) var lærar, museumsmann, lokal- og kulturhistorikar. Han var dessutan språkinteressert og språkpolitisk engasjert. I debatten om målformer stod han for ei samnorsk linje. Han var nynorskforkjempar på austnorsk grunn og tilhengar av ei fornorsking av bokmålet. Skirbekk er kjend for sin store innsats på svært mange felt innan organisasjons- og kulturlivet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I 41 år var han knytta til Glomdalsmuseet, fyrst som styremedlem frå 1929, så som konservator/fyrstekonservator og styrar 1950-1970. Han fekk i gang Årbok for Glåmdalen i 1941, og var redaktør for denne heilt frå starten til det siste året han levde. Håvard Skirbekk vart i 1965 tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for sitt mangfelte virke. Håvard Skirbekk voks opp i eit politisk engasjert miljø som var både nasjonalt og sosialt orientert. Faren var aktiv venstremann og arbeidardemokrat. Da han var ordførar for Venstre i Elverum, arrangerte han i 1894 det første 1.mai-toget på landsbygda i Noreg, og elles var han ivrig folkeopplysningsmann, fråhaldsmann, målmann og forsvarsven.   Les mer … Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo Museum. Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold. I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etter hvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær. I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.   Les mer … Kristoffer Svartbækkens grav på Løten. Foto: Jensens (2007) Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (døpt 9. september 1804, død 25. februar 1876) var den siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Han var dømt for mordet på Even Nilsen Dæhlin. Han ble født på husmannsplassen Svartbækken under Grindalen i Elverum, og foreldrene var Nils Olsen og Berte Ingvaldsdatter. Folkesnakket tilskrev allerede Svartbækken flere mord, og hans tyvaktighet var velkjent; han hadde tilbrakt 41 år av sitt liv bak murene. Han vakte også oppmerksomhet for sitt voldsomme temperament. Mange ble i alle tilfeller redd ham, forteller de lokale historiene.Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Svartbækkens prest, ble bestemmende da dommerne skulle fastsette straffen. Den 20. november 1875 fant de fem dommerne enstemmig at Svartbækken måtte idømmes dødsstraff.Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra Hamar til Løten. Med hest og vogn ble han deretter transportert de 5 kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Stormyra. Tross Stormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem 3000 mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig: «Ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken.   Les mer … Folkvang var lærerskolens første tilholdssted. Foto: Anders Beer Wilse (1920) Elverum lærerskole ble etablert i 1892 av Olav Andreas Eftestøl, under navnet Elverum friseminar. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og lærerskolen på Hamar ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet Elverum offentlege lærarskule, deretter Elverum lærerskole (1967-75?) og Elverum lærerhøgskole (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av Høgskolen i Hedmark, og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar. Elevene på skolen ble ei stund kalt ristlapper. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet «var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av seminarist kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte seminar.»   Les mer … Norsk Skogmuseum. Foto: Tom Bjørnstad Norsk Skogmuseum, tidligere Norsk Skogbruksmuseum, er et nasjonalt museum for skogbruk, jakt og innlandsfiske. Museet, som ble etablert i 1954, ligger rett utenfor Leiret i Elverum. Utstillingene består av et friluftsmuseum og innendørsutstillinger. De nordiske jakt- og fiskedagene arrangeres årlig på museet.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Elverum kommune Bibliografi: Elverum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Elverum kommune Elverum kommune Leiret ingen underkategorier Avisklipp fra Østlendingen ingen underkategorier   Andre artikler Heradsbygd (Elverum) Glomdalsmuseet Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen Harald Ramm Østgaard (1855–1908) Henrik Egeberg Elverumssangen Elverumsvalsen Anna Bergaust Carl Odd With Normann Elverum Finnskog Ingeborg Lømo Mimi Frellsen Kristen Westjordet Ingolf Løken Gert Magne Høye Jens Larsen (f. 1889) Ole-Thorstein Ljøstad Vesterhaug stasjon August Steinhamar Elverum Vegarbeiderforening Margrethe Munthe (1860–1931) Oscar Borgersen Helga Røhne Ingeborg Krog (1921–1940) Dagfinn Grønoset Dordei Nesheim Raaen Åse Merete Hoff Hans Jensen Sundstuen (1833–1903) Nedre Lindberget (Elverum gnr. 93/14) Anne Hansdatter Sundstuen (1835–1892)