Forside:Forbrytelse og straff

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Om Forbrytelse og straff
Gapestokk med halsklave.
Foto: John Erling Blad (2007)

Dette er inngangssida til artiklene om forbrytelse og straff på wikien. Den tar for seg ulike sider ved kriminalhistorie og straffereaksjoner i Norge.

 
Smakebiter
Lara Rashid.
Foto: Astrid Waller/Aschehoug forlag
(2021.)
Lara Rashid (født 11. september 1994) er en norsk-kurdisk journalist, forfatter, Utøyaoverlever og tidligere Ap-politiker. Hun har vært praktikant ved den norske ambassaden i Sarajevo og den irakiske ambassaden i Oslo, i tillegg til å ha vært politisk rådgiver for AUF. 10. mars 2021 ble hun ansatt som journalist i VG. 16. september 2021 kom hennes selvbiografiske bok Hold meg til jeg sovner - et liv i skyggene av 22.juli ut på Aschehoug forlag.   Les mer …

Den første bomba ble kasta på 7. juni-plassen. Tre ble skadd i dette angrepet.
(2013)
Bombeangrepene i Oslo 1. mai 1979 var to voldelige angrep mot markeringa av Arbeidernes internasjonale kampdag i Oslo den 1. mai 1979. I det første, som skjedde på natta, ble tre personer skadd. I det andre, som var retta mot Faglig 1. maifronts demonstrasjonstog, ble én person skadd. En 19 år gammel, høyrekstrem befalselev sto bak begge tilfeller.

Den første bomba ble kasta ved uteserveringa på Kongeterrassen på 7. juni-plassen, rett ved Victoria Terrasse og rett over veien fra Slottsparken. Ifølge enkelte kilder ble den kasta i selve Slottsparken, men politirapporter som ble gjengitt i aviser plasserer altså attentatet på Kongeterrassen. En tilfeldig forbipasserende og to politimenn som ble oppmerksomme på gjenstanden ble skadd da bomba gikk av. To av dem fikk varige men; den ene politimannen og den 25 år gamle sivilisten. Sistnevnte forsøkte å dra ut lunta, og mista to tær da bomba gikk av.

På formiddagen ble det så kasta ei bombe mot Faglig 1. maifronts tog på hjørnet av Universitetsgata og Stortingsgata. På dette stedet, utafor Høyres Hus, var det tradisjon for at konservativ og høyreradikal ungdom samla seg for å bue mot demonstrasjonstoget. De ropte blant annet slagord som «AKP, AKP – mei dem ned med AG3».

En av demonstrasjonsvaktene trodde det var ei røykbombe som var kasta, og plukka den opp for å få den unna. Den gikk av, og han fikk revet av både fingre og tær.

  Les mer …

Elias Tønnesen i Kristiania politikammers forbryteralbum 1904–1906.
Elias Tønnesen (født 24. januar 1888 i Nes i Vest-Agder, død 31. mai 1950 i Sandnes) var på begynnelsen av 1900-tallet en av Norges mest kjente stortyver og skapsprengere. Han ble også kjent for å ha rømt fra flere fengsler. Tønnesen fikk mange brev og gaver fra beundrere mens han satt i fengsel, og det ble skrevet flere viser om ham. Han ble til og med dikta inn i en av historiene om mesterdetektiven Knut Gribb. Han led under psykisk sykdom, og tilbrakte de siste drøyt tredve åra av sitt liv på asyl.   Les mer …

Kjøvangen, passe øde og allikevel ganske kort vei fra sentrum, var et populært sted å ta inn spritlaster.
Foto: Marthinius Skøien

Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.».

Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis.   Les mer …

Belle Gunness med dei tre borna hennar, to med Mads Sorenson og yngstemann med Peter Gunness. Biletet vert gjerne datert kring 1908, men yngstemann vart fødd i 1903, og var kanskje noko yngre enn fem år her.
Foto: Ukjend.
Belle Gunness, opphavleg Brynhild Paulsdotter Størset (fødd 11. november 1859 i Selbu, offisielt død 28. april 1908 i LaPorte i Indiana) var ei husmannsdotter frå Trøndelag som vart kjend som den første kvinnelege seriemordaren i USA. Det er skrive fleire bøker og laga dokumentarfilmar om ho.

Den 1. april 1902 gifta ho seg med norsk-amerikanaren Peter Gunnes, opphavleg Peder Simensson Gunnes frå Sandsvær. Då sonen deira vart fødd våren 1903 hadde han allereie vore død i nokre månader; forklaringa til Belle var at han i desember 1902 fekk ei kjøttkvern i hovudet og døydde av brot på skallen.

Etter at Peter Gunnes døydde levde ho eit nokså anonymt liv på farmen. Den 28. april 1908 brann så huset ned. På branntomta fann dei fire lik, etter ei kvinne og tre born. Dei trudde naturleg nok at det var Belle og borna hennar, sjølv om det var noko merkeleg at kvinneliket mangla hovudet.

Kort tid før brannen hadde Asle Helgelien kome til LaPorte, på leit etter broren Anders Helgelien. Anders hadde vore i kontakt med ei enke i LaPorte med tanke på ekteskap, og Asle fann fram til Belle Gunnes. Han vart avvist, men etter brannen byrja han leite på tomta. Der fann han raskt det nedgravde liket av broren. Politi og liksynsmann kom til staden, og byrja leite vidare. Ifølgje rapporten fann dei ti mannslik og to kvinnelik der, og truleg restar etter fleire. Under likskuet vart det kjend at Belle hadde hatt kontaktannonser i skandinaviske aviser i USA, der ho skreiv at ho var ei enke med ein formue på 8000 dollar, som ville ha ein mann som hadde like mykje. Naboane kunne fortelje at det hadde vore ei rekkje framande menn innom, og at ho hadde sagt at dei var slektningar som var innom.   Les mer …

Ulvsnesøy
Foto: Frode H. Korneliussen
Ulfsnesøen skolehjem var en oppdragelsesanstalt og skolehjem for kriminelt belastede gutter i alderen 10–15 år. Den ble anlagt i 1881 på Ulvsnesøy i daværende Bruvik kommune, i dag Osterøy kommune. Guttene ble plassert på hjemmet i medhold av en endring i straffeloven av 1874 som gjorde dette til et alternativ til å bli satt i fengsel. Ulvsnesøy er en liten øy i Sørfjorden mellom Bruvik og Vaksdal.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Forbrytelse og straff
Kategorien Forbrytelse og straff ikke funnet
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Forbrytelse og straff


Flere endringer ...