Forside:Fredrikstad kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Fredrikstad kommune Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fru Ingerd var eigar av Austrått. Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 1470–1555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (kring 1458–1523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer … Rolf Jørgen Fuglesang Foto: Reichskommissariat Rolf Jørgen Fuglesang (født 31. januar 1909 i Fredrikstad, død 25. november 1988 i Oslo) var jurist og politiker i Nasjonal Samling (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med Vidkun Quisling i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av nasjonalsosialismen i Norge. Han var sønn av papirhandler Andreas Neumann Fuglesang (1878-1946) og Linda Ingrid Schrøder (1878-1962). I folketellinga 1910 finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i Glacisgata 23 i Fredrikstad. Fuglesang tok examen artium i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933. Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren 1933, og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær. Den 25. september 1940 ble han statsrådssekretær for Josef Terbovens kommissariske statsråder. Da Quisling opprettet sin regjering 1. februar 1942 ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og overtok ledelsen av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. Han hadde denne posisjonen til frigjøringen. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen. Det var Fuglesang som i januar 1942 tok initiativ til oppretting av såkalte jøssinglister, det vil si lister over meningsmotstandere. Det å havne på ei slik liste var svært farlig, fordi man da tiltrakk seg Gestapos oppmerksomhet.   Les mer … Kommandantgårdens hage i 11. kvartal på venstre side av bildet. Foto: J.H. Küenholdt A/S (1920-1930). Ellevte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Færgeportgaten i nord, Kirkegaten i øst og Voldportgaten i sør. Her finner vi flere bygninger oppført etter bybrannen i 1830, men flere av bygningene mot elven er oppført på langt eldre kjellere.   Les mer … Katti Anker Møller Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller. Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892). Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd. I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907. Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort. En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.   Les mer … Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion. Foto: Trond Svandal (2008) Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.   Les mer … I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854. Foto: Trond Svandal (2008) Fridrichstad Postcontoir sporer sin historie tilbake til midten av 1600-tallet da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret Fridrichstads Norske opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Fridrichstads Norske var navnet på byens postkontor da det ble opprettet i 1647, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Lauritsen var postmester til 1665. Hvor det første postkontoret faktisk ble etablert vet man ikke, Vi må her huske at tidspunket ligger forut for byggestart av Fredrikstad Festning. Det er vel likevel å anta at kontoret lå sentralt i byen og at det som nå var lett tilgjengelig for publikum. Kanskje man ikke kan snakke om noe stort publikum, for skrivekunsten var det jo bare et fåtall forunt å beherske. Det ble ikke benyttet stempler på denne tiden. På verdiforsendelser kan man dog identifisere post som er behandlet i festningsbyen, på bakgrunn av postkontorets lakksegl. I dette står å lese «Fridrichstads Norske».   Les mer …		Se også Liste over artikler om Fredrikstad kommune Bibliografi: Fredrikstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Borge (Fredrikstad) ingen underkategorier Cicignon (Fredrikstad) ingen underkategorier Fredrikstad Cicignon (Fredrikstad) Fredrikstad festning ingen underkategorier Fredrikstad museum MindreAlv Gamlebyen i Fredrikstad Nulte kvartal i Fredrikstad Første kvartal i Fredrikstad Andre kvartal i Fredrikstad Tredje kvartal i Fredrikstad Fjerde kvartal i Fredrikstad Femte kvartal i Fredrikstad Sjette kvartal i Fredrikstad Syvende kvartal i Fredrikstad Åttende kvartal i Fredrikstad Niende kvartal i Fredrikstad Tiende kvartal i Fredrikstad Ellevte kvartal i Fredrikstad Tolvte kvartal i Fredrikstad Trettende kvartal i Fredrikstad Fjortende kvartal i Fredrikstad Femtende kvartal i Gamlebyen Raadhusgaten (Fredrikstad) Glemmen ingen underkategorier Gudeberg (Fredrikstad) Gamlebyen i Fredrikstad Hankø ingen underkategorier Kråkerøy (Fredrikstad) ingen underkategorier MindreAlv ingen underkategorier Onsøy Hankø Rauøy fort Varden (Onsøy) Raadhusgaten (Fredrikstad) ingen underkategorier Rauøy fort ingen underkategorier Rolvsøy (Fredrikstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Smaalenenes Social-Demokrat ingen underkategorier   Andre artikler Isaac Andreas Cold Peter Maesch Fotohuset (Fredrikstad) Forstaden (Fredrikstad) Prinsesse Charlottes bastion Kjørboegården i Fredrikstad Peter Jacob Wilster Vincents Budde Johan Henrich Selmer (1678–1721) Kruttårnene i Fredrikstad Ingeniørgården i Fredrikstad Østre kurtine i Fredrikstad Tore Hiorth Oppegaard Ove Norland Isegran Onsøy kommune Ryde og Berg Orgelbyggeri Fredrikstad historielag Peder Brudevold Christen Wilhelm Rosing Ingertha Johnsen Toldbodgaten 38 i Fredrikstad Vennehaabet i Fredrikstad Hartvig Jentoft Aagaard August Løvdahl Johan August Karlsson Fredrik Friis Giebelhausen Christen Jensen (f. 1604) Harry Sønstrød Simen Mathisen Brun