Forside:Fredrikstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Kommunemal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal fokus|Om Fredrikstadwikien|bilde=toihuset.jpg}}
|Distrikt              =  
{{Portal underside|Om Fredrikstadwikien}}
}}
{{Portal randomquiz|count=2|Fredrikstad}}
{{Portal tickerboks|Fredrikstad}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q1|%Fredrikstad%}}
{{Portal underportaler|Gamlebyen i Fredrikstad}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=2|Q1|%Fredrikstad%}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Portaler|Hovedside]]

Nåværende revisjon fra 22. mai 2014 kl. 08:50

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kart over nasjonalparkene i Ytre Oslofjord, (de oransje områdene), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde).
Foto: Erik Bolstad/Store norske leksikon

Ytre Hvaler nasjonalpark er en nasjonalpark i Fredrikstad og Hvaler kommuner i Østfold. Det meste av parken ligger i Hvaler, men det nordvestre hjørnet med blant annet Struten og Søsterøyene (Nordre og Søndre) ligger i Fredrikstad kommune.

Parken ble opprettet 26. juni 2009 og dekker 354 km², hvorav 14 km² er landareal og 340 km² marint areal.

Den grenser til svenske Kosterhavet nationalpark i sør og til Færder nasjonalpark i vest. Samlet utgjør disse en stor og nesten sammenhengende økologisk og landskapsmessig enhet på til sammen rundt 1 100 km². Formålet med opprettelsen av denne nasjonalparken var for å bevare et stort og relativt urørt naturområde ved kysten i Sørøst-Norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, og bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.

Nasjonalparken er det sørligste av 23 ulike referanseområder for lynghei langs kysten av landet fra Lofoten i nord og sørover. Disse områdene skal beites av kviger og villsau og lyngen skal brennes etter behov.   Les mer …

Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.
Johanne Louise Norberg (født 26. januar 1867Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.   Les mer …

Rolf Jørgen Fuglesang
Foto: Reichskommissariat

Rolf Jørgen Fuglesang (født 31. januar 1909 i Fredrikstad, død 25. november 1988 i Oslo) var jurist og politiker i Nasjonal Samling (NS). Som partiets generalsekretær og hans daglige samarbeid med Vidkun Quisling i hele partiets levetid, gjorde ham til den praktiske organisatoren av nasjonalsosialismen i Norge. Han var sønn av papirhandler Andreas Neumann Fuglesang (1878-1946) og Linda Ingrid Schrøder (1878-1962).[1] I folketellinga 1910 finner vi ham sammen med foreldrene og to eldre brødre i Glacisgata 23 i Fredrikstad.

Fuglesang tok examen artium i 1928, og juridsk embetseksamen i 1933. Fuglesang meldte seg straks inn i NS da partiet ble kunngjort våren 1933, og ble samme samme år som nyutdannet jurist partiets fastlønnede generalsekretær.[1] Den 25. september 1940 ble han statsrådssekretær for Josef Terbovens kommissariske statsråder. Da Quisling opprettet sin regjering 1. februar 1942 ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og overtok ledelsen av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. Han hadde denne posisjonen til frigjøringen. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.

Det var Fuglesang som i januar 1942 tok initiativ til oppretting av såkalte jøssinglister, det vil si lister over meningsmotstandere. Det å havne på ei slik liste var svært farlig, fordi man da tiltrakk seg Gestapos oppmerksomhet.   Les mer …

Ingeniør og senere kommandant Hans Christoffer Gedde (1738-1817.
Vanntroa til venstre rundt 1910-15.
Vannforsyning i Fredrikstad: I gamle Fredrikstad var Glomma en rikelig, men ikke en veldig ren vannkilde. Her i munningen av Glomma er dette for det første brakkvann, i tillegg har elven ført med seg mye slam. Det var en utbredt oppfatning at mange sykdommer, epidemier og andre helseproblemer var forårsaket av det dårlige vannet. Men dette var ikke en enkel sak – andre vannkilder i rimelig nærhet var slett ikke å finne.   Les mer …

Posthumt portrett av Hans Jacob Stabel, malt av P. Meidell etter eldre original. Her med Vasaorden.
Foto: Eidsvoll 1814
Hans Jacob Stabel (født 27. august 1769 i Onsøy, død 7. januar 1836Hoff i Østre Toten) var prest og eidsvollsmann. Stabel hadde presteembeter i Vestre Slidre, Sør-Aurdal, Kristiansand og på Toten. Stabel var en praktisk orientert prest, som blant annet var opptatt av vegbygging. Han har æren for den såkalte Stabelveien over Tonsåsen, mellom Bagn og Bruflat. Han ble født på Onsøy prestegård, som sønn av prost og sokneprest Johannes Bruun Stabel og Marie Elisabeth f. Zundberg.   Les mer …

Åttende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Voldportgaten i nord, Kirkegaten i øst og Torvgaten i sør. Bygningene i kvartalet er stort sett oppført etter bybrannen i 1830 som fullstendig raserte kvartalet. Kvartalet ble også totalskadd under brannen i 1764. I kvartalet finner vi flere av de staseligste murgårdene i byen, som Bullgården, Gaaserudgården og Det gamle rådhuset ved torvet. I tillegg finner vi gården hvor organisasjonen PLUS i mange år hadde utsalg, og hvor PLUS-skolen holder til idag.
Det gamle rådhuset på Kongens torv
Det gamle rådhus, Kirkegaten 27, ligger ved Kongens torv i Gamlebyen i Fredrikstad. Det ble oppført i etter bybrannen i 1764 og stod ferdig i 1784. Bygningen ble skadet i brannen i 1830, men gjenoppbygd. Den fungerte som byens rådhus frem til 1864, da Det nye rådhus i fjerde kvartal stod ferdig.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler


  1. 1,0 1,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn nbl