Forside:Friluftslivets år 2015

Om Friluftslivets år 2015
Friluftslivets år 2015 sin logo.

Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet.

For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.   Les mer ...

 
Smakebiter
Familien Møller på tur til Jerkholmen i Arendal, 1925.Foto: Borghild Møllers album.
NEG 153 Vårt forhold til naturen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Hytter og hytteliv. Utsendar var Tove Nedrelid. Denne spørjelista er del av ein serie spørrjelister som opptek temaet ferie og fritid. Dei andre i serien er NEG 143 Fest i lokalmiljøet, NEG 148 Hytter og hytteliv, NEG 149 Ferier, NEG 150A Lystbåter (kortversjon), NEG 150B Lystbåter og NEG 150C Fritidens båtliv.   Les mer …

St. Olafs kyrkje i 2012.
St. Olafs kyrkje, óg kalla Engelskkyrkja, er ei anglikansk kyrkje i Balestrand. Ho vart reist i 1897, og er ei etterlikning av ei stavkyrkje, men ho er reist med laft, ikke stavar. Bakgrunnen for at det ligg ei engelsk kyrkje i Balestrand er stadens popularitet hjå engelske turistar på 1800-talet. Ei av dei var Margaret Sophia Green Kvikne, som var prestedotter og klatrepioner. Ho gifta seg i 1890 med Knut Kvikne, som var vert på Kviknes Hotel i Balestrand. Ho døydde der av tuberkulose i 1894, og på dødsleiet hadde ho røpa for mannen at ho hadde ein draum om å få ei engelsk kyrkje på staden. Knut æra dette ynskjet, og skilde ut ei tomt. To amerikanske kvinner ga store pengegåvar, og berre tre år etter Margaret Kviknes død kunne kyrkja innviast.   Les mer …

Smia på Brennene.
Foto: Margrete Berge Feidje
Smia på Brennene i Feios, Vik kommune, var den største ljåsmia i Sogn. Den fyrste me kjenner til som brukte smia var Brenne-Jo, Jon S. Dræge. Han var smed på Brennene på 1870-tallet. Gudvin Tveit dreiv smia fram til 1940-tallet. Me reiste opp på Brennene for å intervjua Jostein Tveit. Jostein er einebarn og son til Gudvin og Milla Tveit. Saman med kona Anna Tveit, har Jostein no ein stor familie. Intervjuet med Jostein Tveit om smia på Brennene er ein del av Feios kulturløype.   Les mer …

Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge 1664-1699, maleri av ukjent kunstner.
Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen (1611-1613) hadde resultert i at områdene i nord til og med Vardøhus amt, ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av 1700-tallet da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I 1789 mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert tre kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: Vardø og Hammerfest i 1789 og Tromsø i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden.   Les mer …

Aursjøhytta 2009
Foto: Arnfinn Kjelland
Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-SletteLesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.   Les mer …

Eiksetra.
Foto: Magne Grønvold.
Eiksetra (385 meter over havet) er ei av hyttene til DNT Drammen og Omegn. Den ligger ved Garsjø i Finnemarka nord for Drammen. Eiksetra var en husmannsplass under gården Renskoug. Trolig er setra en finneplass, for det er funnet noen få tegn som kan tyde på det. Her var det tidligere seter og småbruk. Trygve Tveten, som bodde på Eiksetra, giftet seg i 1925 med Anna Ask fra Egge i Lier. De dyrket gulrøtter og poteter, og etter hvert også jordbær. Dette var bær av god kvalitet, som de solgte på markedet i Oslo tre dager i uka. På kvelden kjørte Trygve med hest 14-15 kasser jordbær ned til bygda. Morgenen etter dro Anna med sykkel ned til bygda for å sitte på lasteplanet med andre jordbærselgere til markedet i Oslo.   Les mer …
 
Kategorier for Friluftslivets år 2015
ingen underkategorier
 
Andre artikler