 Lindesnes fyr i 2010. Foto: Selmer van Alten Lindesnes fyrstasjon ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, Neset. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655. Det ble snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med Markøy fyrstasjon som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Dette er en 1. ordens fransk linse, en av de største som finnes. Den ble overført til dagens fyr i 1915.
Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen. Fyret er medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening. Les mer …
Træna fyrstasjon ligger på Søholmen (Sørholmen) om lag 10 km sør for øyværet Træna, og har navn etter dette været. Stedsnavnet Træna henger trolig sammen med tallordet tre, og er kanskje en avledning av et gammelnorsk ord som betyr ’enhet bestående av tre’. Navnet kan vise til de karakteristiske fjellformasjonene på øya Sanna.
Fyrstasjonen ble opprettet i 1877, med et kystfyr. I 1874 hadde fyrdirektøren pekt på at det manglet et kraftig fyr mellom Villa i Nord-Trøndelag og Andenes i Vesterålen – en avstand på mer enn 600 km, eller 330 nautiske mil. I Sør-Norge var avstanden mellom kystfyrene gjennomsnittlig 25 – 30 nautiske mil.
Fyrbygningen er reist av gråstein, med rødt jerntårn (18 m). Lyshøyden er 36,7 m over høyvatn, og lysstrålene nådde 17 nautiske mil ut over havet. Tårnet ligger på en gråsteinsmur, opprinnelig mellom to husfløyer. Fløyen mot sør ble revet etter en storm i 1901 og erstattet av en mur som vern mot det verste været.
Og vær har det vært mye av ute på Søholmen. I 1884 løftet stormen taket på bolighuset, og sjøvatn fylte underetasjen og kjelleren. I 1889 ble begge naustene revet bort av sjøen. Etter nye stormer i 1898 og 1901 ble bolighuset ombygd, og fyrfamiliene flyttet inn til land. Les mer …
 Skomvær fyrstasjon. Foto: Ukjent ligger på ei øy langt til havs sørvest for Røst. Stasjonen har et 31,7 m høyt, slankt støpejernstårn med en stor, fransk 1. ordens blinklinse, og bifyr med en liten 4. ordens linse. Begge linsene er bevart. Bygningene ligger tett samlet og består foruten tårnet av maskinhus, boliger, uthus, oljetanker og radiomaster. Naust og landing ligger et stykke nedenfor. Anlegget ligger i et frodig og åpent kulturlandskap med dyrkningsspor. Fyrstasjonen har relativt gode landingsforhold. Anlegget ligger innenfor et område foreslått fredet som landskapsvernområde, etter lov om naturvern i kystverneplanen for Nordland. Les mer …
Skjelanger fyrstasjon på Holsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt ( Dalén). Les mer …
 Store Torungen fyrstasjon. Foto: Arendal turistkontor (2012) ligger på en øy utenfor Arendal. Det opprinnelige tårnet var bygd i tegl, mens dagens tårn fra 1914 er støpt i jern. Tårnet er 34,3 meter høyt. Fyret har et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Fyrstasjonen er stor og omfatter maskinhus, boliger, uthus, gammel smie, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus. Anlegget omfatter også hager og spor etter hage, samt landing og naust. På øya er det spor etter mindre jordbruksdrift. Fyrstasjonen ble opprettet samtidig med Lille Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner, og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Store og Lille Torungen fyrstasjoner ble bygget som tvillingfyr.
Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Noe av fyrområdet er som del av raet, foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern. Forøvrig er området vernet som naturreservat etter samme lov. Store Torungen fyrstasjon er et fint eksempel på en rikt sammensatt stasjon. Fyrtårnet er en typisk representant for de høye støpejernstårnene. Fyret har høy grad av opprinnelighet med eldre linseapparat i bruk og diafonanlegg med trykktanker intakt. Fyrstasjonen har fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Lille Torungen fyrstasjon og stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, «Byen med de tvende Fyre». Les mer …
 Færder fyr i 2008 Foto: Ole Gaasø Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.
Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn. Les mer … | 
