Forside:Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner
(Satte det "ødelagte" bildet til en størrelse som allerede var cachet på den tidligere serveren. Beklager innblandingen.... :] .) |
(tester - vennligst IKKE REDIGER - overskriver annen endring) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
<!-- Høyre kolonne --> | <!-- Høyre kolonne --> | ||
<div style="width: 34%; float: right;"> | <div style="width: 34%; float: right;"> | ||
[[Bilde:Kvartal4.gif|240px]] <!--MIDLERTIDIG PLACEHOLDER--> | |||
[[Bilde:Kvartal4.gif| | |||
{{Portal kategoritre Fredrikstad}} | {{Portal kategoritre Fredrikstad}} | ||
{{Portal underside|Underprosjekt}} | {{Portal underside|Underprosjekt}} | ||
| Linje 16: | Linje 14: | ||
<!-- Venstre kolonne --> | <!-- Venstre kolonne --> | ||
<div style="width: 33%; float: left;"> | <div style="width: 33%; float: left;"> | ||
<center><big>[[:Kategori:Fredrikstad festning|Militærhistorie]]</big></center> | |||
{{ | {{:Fredrikstad festning}} | ||
---- | |||
[[Blant bohemer og soldater|'''Blant bohemer og soldater:''']] | |||
{{:Blant bohemer og soldater}} | |||
---- | |||
{{:Artillerigården i Fredrikstad}} | |||
---- | |||
{{Categorymatch for Fredrikstad festning}} | |||
</div> | |||
<!-- Midtre kolonne --> | <!-- Midtre kolonne --> | ||
Sideversjonen fra 15. apr. 2008 kl. 20:28
  |
Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.
Blant bohemer og soldater: Blant bohemer og soldater: Fra jeg var gammel nok til å gå til Vaterlandsferga fikk jeg være med far på turer i Gamlebyen. Med skisseblokken i hånden fikk han tilgang til bakgårder og vinduer som ga motivene nye vinkler. «Vakkert» var et ord jeg ofte hørte, andre omtale bygningene som «gammelt skrot». Tidlig på femtitallet var Gamlebyens fremtid fremdeles usikker og mange vegret seg for å investere.Soldatenes tilstedeværelse var en stor del av bybildet. Hvert nye kull som ankom hadde karantene i noen uker og måtte holde seg innenfor vollene. En av de første tingene jeg fikk vite som innflytter var at man går ikke med soldatene, og heller ikke med guttene på båtene ved Øra. De var kun på vei forbi! Kasernene var forbudt område.
Artillerigården i Gamlebyen, også kjent som Artillerikassernen, ligger nord i byen, mot nordre kurtine. Den er opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733 og skulle tjene som lager eller tøyhus for feltartilleriet. Bygningen var opprinnelig en en-etasjes gråstensbygning, men ble utvidet med en ny etasje i teglsten. Denne ble oppført vinteren 1841-1842.
