Forside:Gamlebyen i Fredrikstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. apr. 2008 kl. 21:02 av Siri J (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrikstad, Torvet i Gamlebyen.JPG
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstadportalen blir til i samarbeid mellom Fredrikstad Museum og flere lokalhistoriske miljø i Fredrikstad. Prosjektet er støttet av ABM-utvikling og Fredrikstad kommune.

Mal:Portal fokus

Militærhistorie
Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion.
Foto: Trond Svandal (2008)

Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.


Blant bohemer og soldater: Blant bohemer og soldater: Fra jeg var gammel nok til å gå til Vaterlandsferga fikk jeg være med far på turer i Gamlebyen. Med skisseblokken i hånden fikk han tilgang til bakgårder og vinduer som ga motivene nye vinkler. «Vakkert» var et ord jeg ofte hørte, andre omtale bygningene som «gammelt skrot». Tidlig på femtitallet var Gamlebyens fremtid fremdeles usikker og mange vegret seg for å investere.Soldatenes tilstedeværelse var en stor del av bybildet. Hvert nye kull som ankom hadde karantene i noen uker og måtte holde seg innenfor vollene. En av de første tingene jeg fikk vite som innflytter var at man går ikke med soldatene, og heller ikke med guttene på båtene ved Øra. De var kun på vei forbi! Kasernene var forbudt område.


Artillerigården.
Artillerigården i Gamlebyen, også kjent som Artillerikassernen, ligger nord i byen, mot nordre kurtine. Den er opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733 og skulle tjene som lager eller tøyhus for feltartilleriet. Bygningen var opprinnelig en en-etasjes gråstensbygning, men ble utvidet med en ny etasje i teglsten. Denne ble oppført vinteren 1841-1842.
Livet i byen

Liv i Gamlebyens gater:

På jakt etter presten
Folk holdt dyr i Fredrikstad som alle andre steder. Dyrene ble om natten holdt i uthus i gårdene. Vi kan vel se levende for oss bakgårder med høns trippende omkring med en lat hund i bånd på trygg avstand. Med i det idylliske bildet kan vi se for oss ei søt lita jente som mater tippene og klør hunden litt bak øret? Om morgenen ble kyr drevet ut på beite på byens marker, og ble ført tilbake innen portene ble stengt for natten. Romantiske bilder fra gamle dager kan imidlertid ofte være litt for romantiske.

Anne Rimer (død 13. desember 1653) ble beskyldt for å stå bak bybrannen i Fredrikstad 1653 og ble på grunn av dette brent som heks.

Anne var datter av Halvor Rimer, som var skarpretter i Fredrikstad. Etter bybrannen ble hun og søsteren Marte anklaget for hekseri og for å ha forårsaket brannen. Det var mange som vitnet om hennes trolldomsevner, og hun ble dømt til døden.


Brannen brøt ut i enkefru Meitz' bolig, omtrent der Voldportgaten 74 ligger i dag.
Foto: Trond Svandal
(2008)

Bybrannen i 1764 var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Fredrikstad har vært rammet av branner utallige ganger opp gjennom historien, og flere av dem har ødelagt all bebyggelse i byen. Bybrannen i 1764 har satt klare spor i bybildet, da det ikke finnes sivil bebyggelse eldre enn den. Kun noen av de militære bygningene, som Det grunnmurede provianthus og feltartillerihuset fra 1733, var oppført i mur og overlevde brannen.