Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut. Les mer…
Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion.
Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner. Les mer…
Kart over Kongsten fort tegnet en gang mellom 1692 og 1734, altså på den tiden Arved Christian Storm var pådriver for arbeidet der.
Storm var svensk ingeniørkaptein. I sin tid i Sverige hadde han 2. august 1674 stukket ned og drept den berømte dikteren Lucidor (Lars Johansson) under en krangel på et vertshus i Stockholm. Han ble satt i fengsel, men flyktet den 7. november samme år til Norge.
Østre Fredrikstad kirke befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene. Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Les mer…
Raadhusgaten i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».
Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjes hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet. Les mer…
Dette underprosjektet omhandler Gamlebyen i Fredrikstad i sin helhet. Dette inkluderer byen og dens borgere, hus, kvartaler, bedrifter, skip og så videre. På denne siden ligger lenker til maler, andre brukere med samme interesse, oppgaver som må utføres, artikler som kan skrives osv.