 Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882. Foto: Jensens (2008) (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar. Les mer …
 «Firma-Anmeldelse». Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892. sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen Les mer …
 Mathias Topp Foto: Mustad Autoline (født 6. mai 1840 på Topp i Vardal, død 26. juni 1930 i Gjøvik) var ingeniør i O. Mustad & Søn ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. Topp jobba under fabrikkmester Even Amlund, og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på Lilleaker. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i Norsk biografisk leksikon). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig kardemakermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Les mer …
John (Pauli) Høye (født 7. januar 1910 i Trysil, død 6. juli 1993 i Østre Toten) var sivilingeniør. Han var sønn av skogvokter og gardbruker Nils Olsen og Ragnhild Høye i Trysil og tok i 1937 eksamen ved kjemiavdelingen ved NTH i Trondheim. Etter fullførte studier var han doktorgradsstipendiat samme sted, og arbeidde med ei avhandling om bleiking av cellulose. På grunn av krigen ble imidlertid ikke avhandlinga publisert. Fra 1943 til 1947 var John Høye ansatt som laboratoriesjef ved Nobø fabrikker i Trondheim, men lengst var han ved Toten Cellulose i Hunndalen, Gjøvik kommune. Les mer …
Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i Industrigata på Gjøvik. Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av Mustad, tok slutt i 2002.
Etableringa
 Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved Hunnselva. Foto: Erlend Bjørtvedt (2012)
Bedriften ble etablert av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på Brusveen. Østbye var fra 1886 forvalter ved Aadals Brug i Løten. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910 og 130 i 1914. Les mer …
 Sigurd Islandsmoen i 1940 (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han. Les mer … | 
.jpg)