 Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.
Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny. Les mer …
 Røykenvik stasjonsområde. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.
Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
 Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården". Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957. Les mer …
 Alfa Skofabrikk på slutten av 1950-tallet, kort tid etter at bedriften flytta til Brandbu. Foto: Norsk Flyfoto ble etablert 1931 i Oslo. Den flytta i 1956 til Brandbu på Hadeland. Bedriften var på 2000-tallet en av de få gjenværende norske skofabrikkene, og en del av produksjonen foregikk fortsatt her i landet. Noen av bedriftens produkter ble imidlertid framstilt i Baltikum. Alfa har spesialisert seg på skisko, arbeidssko, turstøvler og fottøy til Forsvaret. Aksjeselskapet Alfa Skofabrik ble stifta 3. august 1931, med Maurice Filip Christensen som hovedaktør. Alt året etter kom Einar Stuhaug inn som medeier. Stuhaug var en dyktig selger og ble sammen med Christensen en hovedperson i Alfa. Bedriften holdt på denne tida til i Grønlandsleiret 17. I 1934 trengte Alfa større lokaler, og fikk leie annenetasje i St. Halvards gate 39. Les mer …
 Bjørklund skole ca. 1989, etter at nybygget til venstre sto ferdig. var en barneskole på Bleiken i Gran kommune, nord i gamle Brandbu herred. Skolen, som hadde adressa Bleikenvegen 75, var en del av et såkalt oppvekstsenter med skole, barnehage og SFO under samme ledelse. Bjørklund skole ble etablert i 1891 og lagt ned etter skoleåret 2015/2016, da kretsen ble innlemma i nye Brandbu barneskole. Det siste skoleåret hadde Bjørklund i overkant av 40 elever, og var sammen med Bjoneroa den minste i Gran. På slutten av 1990-tallet var det derimot 100 skoleunger på Bjørklund skole.Sjølve skolehuset på Bjørklund sto ganske uforandra til 1955, da begge lærerleilighetene ble gjort om til klasserom. I byggeperioden ble elevene bussa til nabokretsen Hennung, der de hadde ettermiddagsskole. Men da utbedringsarbeidet på Bjørklund var ferdig, ble det i stedet Hennung-elevene som måtte ta buss. De ble sammen med lærer Peder A. Holter overført til Bjørklund skole. I 1960 ble også Granheim skolekrets nedlagt og slått sammen med Bjørklund. Les mer …
 Magnus J. Dahl i yngre dager (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Les mer …
 Gerd Nyland. Foto: June Persdatter Martinsen Gerd Nyland (født 1934) er forfatter. Hun er bosatt på Jaren i Gran kommune. Nyland jobba som lærer ved Brandbu ungdomsskole i nesten 30 år, før hun ble pensjonist og begynte å skrive bøker. Hun bodde før dette 23 år i USA.
Den første boka hennes er en diktsamling, og de tre neste bøkene, Skriverier, består av kåserier, avisinnlegg, dikt, foredrag og litt sjølbiografisk stoff. Skriverier 3 inneholder også en del fiksjon. Mye av stoffet i bøkene er på moderat hadelandsdialekt, og i 2009 fikk hun en dialektpris av Hadeland Norsk Mållag. Lydopptaket Eventyr, fortellinger, dikt er innlest på dialekt. Mange av diktene hennes har stått i forskjellige aviser, flere i Vårt Land og i Dagbladet, og hun har bidratt med stoff til Årbok for Hadeland flere ganger. Les mer … | 
