Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.
Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Foldvik kooperative handelsforening i Gratangen kommune ble sannsynligvis stiftet om lag på samme tid som samvirkebevegelsen samlet seg under paraplyen Norges Kooperative Landsforening i 1906.
Det ser ut til at fiskerbøndene og det som fantes av industriproletariat i nordre Nordland og Troms kan han blitt inspirert av den framgangen som arbeiderbevegelsens pionerer skapte ved det store gjennomslaget ved Stortingsvalget i 1903. I det man så at Stortinget var oppnåelig måtte det vel også la seg gjøre å organisere seg i handelsforeninger. Slik kan man også se at grunnlaget for tanken om ei handelsforening i Foldvik i Gratangen kan ha kommet opp. Det var jo de som bebodde fjordene i Salangen, Lavangen og Gratangen – som den gang var en del av storkommunen Ibestad som viste John Lind-Johansen fra Årstein i Gratangen den tilliten at han ble den av de tre som Arbeiderpartiet fikk innvalgt fra Tromsø amt på Stortinget som fikk flest stemmer. Les mer …
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim. Les mer …
