Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Foto: Faksimile fra Steffens (1916): Kragerø By's Historie 1666-1916.
Oscar Heyerdahl (født 17. november 1846 i Våler i Østfold, død 19. mars 1914 i Kristiania) var jurist, fra 1897 til sin død politimester i Kragerø. Oscar Heyerdahl var sønn av proprietær Christian August Heyerdahl og hustru Severine, f. Barth. Han ble gift i 1873 med Caroline Fredrikke, født Jenssen (1851-1913). Les mer …
Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norskepinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge.
Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen. Les mer …
Forretningsgården til Malterud & Co.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Firmaet Malterud & Co ble startet 15. september 1886. 23. september 1892 ble broren Carl Malterud tatt opp som kompanjong. Da P. A. Malterud døde i 1893 overtok Carl Malterud som eneinnehaver.
Forretningen startet opp i Gjerpen Meieri sin gård, men ble flyttet til grosserer Ths. Offenbergs forretningsgård i Kverndalsgata i Skien i 1897. Forretningen ble etter dette utvidet flere ganger. Les mer …
Nils Roth Heyerdahl.
Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906)
Nils Roth Heyerdahl (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen. Les mer …
Aanond Aanondsen
Foto: Norske skolefolk (1952)
Aanond Aanondsen (født 28. april 1894 i Rauland, død 26. juni 1957) var lærer og underoffiser.
Han var sønn av kunstmaler og billedhogger Sveinung Aanondsen og Anna Gilberte Chrystie Zachariassen. Familien flytta på slutten av 1890-tallet til Kristiania, der sønnen Aanond vokste opp. I 1900 bodde de i Kirkeveien 56e, men før 1910 bosatte de seg litt utafor byen, i Sørkedalen. Aanond Aanonsen tok middelskole- og underoffiserseksamen før han ble uteksaminert fra Oslo lærerskole i 1929.
I bortimot 80 år har idrettsforeningen Ørn[1] hatt sitt årlige familierenn, Hørtarennet, på Hørta seter. Det begynte allerede på slutten av 20-tallet med hopp og langrenn. I 1936 ble det innført slalåm. På 60-tallet var kun slalåm. Rennet ble fremdeles arrangert så sent som i 2006. Kanskje også senere? Steinar Meen husker at Hørtabakken (hoppbakken) ble preparert en gang tidlig på 60-tallet, men at det ikke ble hoppet. Bakken lå på østsida myra nedenfor nyfjøset. Slalåmbakken var øverst i sørjordet. Starten var helt øverst i beitet og innkomst var på myra 100-200 meter lengre nede. Rennet ble arrangert på en av de siste søndagene før påske og da kunne det være riktig så trivelig der med deilig sol.
Randi Øvrum i Hørtarennet på 60-tallet. Foto: Per Sverre Øvrum.
Per Sverre Øvrum er født i 1926 og husker hørtarennet fra før krigen. Han skriver slik[2]:
Borti lia ved Hørta var det en hoppbakke. Jeg mener å huske at det var bygd opp et hopp, som kanskje kunne virke litt høyt. Ellers var det naturlig ovarenn, så en kunne velge hvor mye fart en torde å ta. Dette var jo før krigen, så hoppbakken ble iallfall brukt t. o. m. vinteren 1940. Jeg hoppa i bakken og var med i Hørtarennet, som var et klubbrenn. Men jeg kan ikke huske om jeg fikk noen premie. Unnarennet var ikke langt, og det var forholdsvis bratt. Vi hoppa vel 15-20 m.
En ting husker jeg godt. Det var en voksen kar som tok i og lå godt på og landa på magen i bånn av bakken så lang han var. Der ble det bråstopp. Men han slo seg visst ikke. (Dette var forresten en gutt fra Siljan som tjente på en av gårdene på Myhrane. Han hette Harald Serkland.)
Jeg har ingen bilder derfra. Jeg klipte den gangen ut bilder fra avisene, særlig fra skirenn, og lima de inn i ei kladdebok. Vi brukte hvetemelsklister som lim. Boka ble liggende i en pappeske på loftet hjemme på Myhra. Da jeg fant den igjen, hadde musa spist opp bildene, så der var bare papirrusk igjen. Limet var jo mat for musa. Den boka skulle jeg gjerne hatt!
Etter krigen var jeg mye borte på skole, så jeg vet ikke om det ble hoppa i bakken. Men Hørtarennet med slalåm eller utfor har blitt arrangert helt til våre dager. Det var mange spreke damer i Ørn som konkurrerte der. (Kan nevne f. eks. Ingrid Ballestad (Lindgren), søstera Åse Ballestad (Augestad), Else Follaug (Lindgren), Else Kjestveit (Århus) m. fl.). To av mine døtrer har også vært med i Hørtarennet. Det er mange som har gode minner fra Hørta. Vi fikk jo komme inn i husene også.
