Forside:Hadeland

ØSTLANDET • ØSTLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGEe • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Lunner • Jevnaker • Gran

Om Hadeland
Hadeland sett nordover fra Roa i Lunner kommune.
(2004)
Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.
(1957)

Hadeland er et distrikt og et landskap på Opplandene. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av Randsfjorden: Lunner og Jevnaker i Akershus fylke og Gran i Innlandet fylke. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet Toten, Gjøvik, Land og andre områder.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.
Bertha Halvordatter (født 15. mars 1877 i Hakadal i Nittedal kommune, død 28. april 1961 i Lunner kommune) eide manufakturforretning på Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa.   Les mer …

Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Signe Raassum f. Johansen (født 18. desember 1924Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet «Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa.   Les mer …

Skistøvelen 2001 fikk Designprisen i 1965. Designer var Jacob Ihlen.
Jacob Ihlen (født 17. januar 1927 i Rygge, død 15. august 2010 på Brandbu) var en sentral mann i norsk skoindustri. Fra 1957 til han ble pensjonist i 1992, var Ihlen daglig leder av Alfa Skofabrik på Brandbu på Hadeland. Under hans ledelse ble Alfa en av landets største og mest moderne skofabrikker. Som pensjonist, helt til 1999, var han frilanskonsulent for Brandbu-bedriften, og holdt dermed på med fottøyproduksjon i over 50 år.   Les mer …

Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870).
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843.   Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Gerd Nyland.
Foto: June Persdatter Martinsen

Gerd Nyland (født 1934) er forfatter. Hun er bosatt på Jaren i Gran kommune. Nyland jobba som lærer ved Brandbu ungdomsskole i nesten 30 år, før hun ble pensjonist og begynte å skrive bøker. Hun bodde før dette 23 år i USA.

Den første boka hennes er en diktsamling, og de tre neste bøkene, Skriverier, består av kåserier, avisinnlegg, dikt, foredrag og litt sjølbiografisk stoff. Skriverier 3 inneholder også en del fiksjon. Mye av stoffet i bøkene er på moderat hadelandsdialekt, og i 2009 fikk hun en dialektpris av Hadeland Norsk Mållag. Lydopptaket Eventyr, fortellinger, dikt er innlest på dialekt. Mange av diktene hennes har stått i forskjellige aviser, flere i Vårt Land og i Dagbladet, og hun har bidratt med stoff til Årbok for Hadeland flere ganger.   Les mer …
 


 
Kategorier for Hadeland
 
Andre artikler