Forside:Helgeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. okt. 2010 kl. 20:58 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = ar }}»)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
BindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløy

Om Helgeland
Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten.

Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).

Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Árran i juli 2009.
Foto: Olve Utne

Árranjulevsáme guovdásj / lulesamisk senter er eit senter for lulesamisk kultur på Drag i Tysfjord kommune i Salten/Ofoten. Senteret inneheld blant anna museum, språksenter og ein lulesamisk-språklig barnehage. (Barnehagen vart utskild som eiga verksamheit i 2018.) I tillegg har både sametingsadministrasjonen, NRK Sápmi, Nord Universitet og Statped kontor der.

Árran gjev ut eit populærvitskaplig tidsskrift om lulesamisk språk og kultur, Bårjås, som kjem ut med eit nummer i året. Språksenteret har vore involvert i produksjonen av det lulesamiske språkkurset Sámásta, og i tillegg er dei involvert i den planlagte utgjevinga av ei norsk–lulesamisk ordbok.   Les mer …

Buvvda jala Bådåddjo.
Foto: Olve Utne
Buvvda (bidumsámen) jala Bådåddjo (julevsámen), nuarrtasámen Budejju ja vuonagielan Bodø, lä stáđđa ja kommuvdna Sálton ja Nordlánda fylka fyllkaåjjvestáđđa. Lä 47 280 (1.1.2010) vieso Buvda kommuvnan. Stáđđa lij vuododum 1816, ja suv dullutj namma lij Hundholmen, jala ‘biednaga-sullutj’ bidumsámen.   Les mer …

Bauta over Otto Sverdrup i "Gammelheimsparken" Steinkjer, utført av Carl Edvard Paulsen, avdukes av Kronprins Olav 21. juli 1957 i forbindelse med Steinkjers 100-årsjubileum.
Foto: Bjarne Solberg 21. juli 1957
Otto Sverdrup, Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal i Nordland, død 26. november 1930 i Bærum) var skipsfører og polarutforsker. Han var blant annet kaptein på Fram under den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896.   Les mer …

Med annonser som denne, forsøkte Karl Jacobsens Enke å nå folk også utenfor Mosjøen.

Jacobsen var en handelsfamilie i Mosjøen. Historisk er familien en av de mest fremtredende i byen. Det var lenge et handelshus av det gamle slaget. Der ble ført jernvarer, byggevarer, klær, kjøkkenutstyr, glass- og stentøyer, samt næringsmidler og andre dagligvarer.

Handelshuset var fra 1927 eneforhandler av Ford på Helgeland og drev også bilverksted og bensinstasjon. Helgeland Bilkompani, som ble opprettet i 1947 av to brødre av denne familien, var en direkte fortsettelse av Karl Jacobsens Enkes bilvirksomhet.

Familien hadde gjennom foretaket J. Jacobsen & Sønn også skipsekspedisjon, transport og assuranse. Dette foretaket bestod til en gang i 2000-årene.   Les mer …

Kjell Jacobsen (til h.) har mottatt Kongens fortjenstmedalje fra fylkesmann Bjerkaas.
Foto: Bjørnar Pedersen

Kjell Jacobsen (født 1941 i Osen i Sør-Trøndelag; familien heimehørende i Mosjøen; død 2019 i Mosjøen) var historiker og bygdebokredaktør. Han var cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo (1969). Han var fra 1970 og til 2008 ansatt som bygdebokredaktør i Vefsn kommune. Før studiene arbeidet Jacobsen et år som lærer på Vandve i Dønna kommune, og han var organisasjonssekretær for Studenttinget i Oslo i 1967–68.

Han har vært redaktør og delforfatter av Vefsn bygdebok, som omfatter gårdshistorie for kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, og bidratt til Årbok for Helgeland i årene 1970–2006. Jacobsen har videre vært aktiv innen arbeid med historie på regionalt nivå. Han var med på å opprette Helgeland Historielag i mars 1970, og ble lagets første sekretær. Bortsett fra årbøker, har historielaget arbeidet med utgivelse av Helgeland Historie, et viktig historisk verk for Helgelandsregionen.   Les mer …

Mosjøen har mange gamle bedrifter. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.
Foto: Zahl

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland.

Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Et borgerleie ble opprettet i 1782. Bare tolv år senere, i 1794, fikk Eirik Sjursson kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Helgeland
 
Andre artiklar