Forside:Helgeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. feb. 2009 kl. 12:36 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{Portal underportaler|Alstahaug|Bindal|Brønnøy|Dønna|Grane|Hattfjelldal|Hemnes|Herøy i Nordland|Leirfjord|Lurøy|Nesna|Rana|Rødøy|Sømna|Træna|Vefsn|Vega|Vevelstad}})
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Portal over 2 Mal:Portal side

Om forsida
Ou1994 Moskenes Tindshamna.jpg
Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten.

Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.

Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).

Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten.


Mal:Portal underportaler

Kategoriar for Helgeland
Smakebiter fra artikler
Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Feiring er ei bygd og et kirkesogn i Eidsvoll kommune på Romerike, lengst nordøst i Akershus fylke. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av Mjøsas vestside og ligger mellom Hurdal i vest, Minnesund i sør og Østre Toten i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs fylkesveg 33 (Feiringvegen). En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i Kirkebygda, ligger et lite sentrum med forretninger, skole, kirke og videregående skole. Feiringåsen, som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. Feiring kommune var fra 1870 til 1964 egen kommune, men har sia tilhørt Eidsvoll. Kommunen hadde et flatemål på 102,45 km².   Les mer…


Halvdan Svarte (fødselsår ukjent, død ca. 860) var en østnorsk småkonge som i følge Snorre erobret store deler av Østlandet og la grunnlaget for rikssamlingen under hans sønn og etterkommer, Harald Hårfagre. Han fikk tilnavnet "Svarte" på grunn av sitt mørke skjegg og hår. Halvdan skal ha vært sønn av Gudrød Veidekonge og Åsa, datter av Agder-kongen Harald Granraude. I følge én tradisjon var Harald gift med Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn, senere med nok en Ragnhild, denne gangen datteren til en Sigurd Hjort. I følge en eldre tradisjon var han kun gift med førstnevnte. Det finnes imidlertid ingen samtidige kilder som kan bekrefte sagaforfatternes versjon av Halvdan Svartes liv og virke, de tidligste kildene vi kjenner til er noen slektstavler skrevet ned på første halvdel av 1100-tallet, mens de narrative kildene ikke dukker opp før mot slutten av 1100-tallet og i sagaene utover 1200-tallet. Hva vi kan si om Halvdan Svarte er derfor helt avhengig av til hvilken grad vi er villig til å stole på sagatradisjonene og spesielt Snorre, som står for den mest detaljerte beretningen.   Les mer…
Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer…
Fru Ingerd var eigar av Austrått.
Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 14701555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels HenrikssønGyldenløve») (kring 14581523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer…
Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august 1862 i Glemmen, død 20. april 1949 samme sted) ble valgt inn i Fredrikstad bystyre i 1901. Hun representerte Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med Ingertha Johnsen, også hun fra Avholdspartiet, og Natalia Bing og Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember 1863 i Høland, død 27. juli 1921 i Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895. Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.   Les mer…