 Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana. Foto: Ukjent (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i Herøy på Helgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo. Falk ble født den 15. september 1886 på bruket Nordhus på Sør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand».Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973. Les mer …
 Kristine og Henning Edvardsen - sistnevnte i lensmannsuniform (?). Foto: Brødrene Coldevin. (født på Storhaugskjær 30. januar 1886, død 6. desember 1954) var gårdbruker, snekker og legeskyss i Herøy og ordfører i Herøy kommune fra 1946 til 1952.I unge år arbeidet Henning Edvardsen som lensmannsbetjent hos lensmann Havig og som betjent hos svogeren, handelsmann Helmer Tømmervik. Han skal også ha drevet handel selv noen år, da han solgte matvarer til fiskerne i Skibbåtsvær på vinterstid. Han leide da en bygning eid av lensmann Havig til bruk som butikklokaler.Senere bygget han hus for folk, etter egne tegninger. Den særpregede Braseth-gården i Silvalen er et av husene hans. I tillegg drev han doktorskyss med motoråttringen "Eilif". Som doktorskyss hadde han ansvaret for å frakte legen rundt mellom øyene på sykebesøk, samt frakting av pasienter til sykehuset i Sandnessjøen. Vakten var døgnkontinuerlig, og han måtte rykke ut med legeskyssbåten på kort varsel uansett vær eller årstid. Les mer …
 Foto: Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Hersleb Walnum, Nord-Herøy. (Ukjent) (født 1799, død 1888) var det eldste av Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på Nord-Herøy gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med Hans Holst, fogd i Salten, to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane, i 1830.
J. O. Walnum utdannet seg til prest i Christiania, og ble residerende kapellan til Herøy i 1827, med tilholdssted på prestegården på Sør-Herøy. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Les mer …
 Sandsundvær, noen år etter ulykka. Foto: Ukjent inntraff tirsdag den 22. januar 1901, som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i Herøys nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy. Les mer …
 Vefsnholmen i Sandsundvær Foto: Børge Evensen, 2006 er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor Skibbåtsværet nordvest i Herøy kommune på Helgeland. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og Skarholmen er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste. Les mer …
 Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten. Foto: H. Benonisen Nord-Herøy er den største øya i Herøy kommune i Nordland. Arealet er 8,9 km2.
Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til Herøyholmen på Sør-Herøy. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og Alstahaug. Mot øst-nordøst ligger Hjartøya. Mot nord ligger Dønnessundet og Dønna. Mot nordvest ligger Hestøya, med vei- og bruforbindelse videre til Indre og Ytre Øksningan, Staulen, Seløy og Dønna. Kommunesenteret Silvalen ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.
Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på Helgeland. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens sysselmann på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av unionen med Danmark i 1564 ( flere detaljer her). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for fogdene, senere også tilholdssted for godsforpaktere, proprietærer, storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. Les mer … | 
.jpg)
