Forskjell mellom versjoner av «Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
Linje 43: Linje 43:
 
!Noen av våre artikler:
 
!Noen av våre artikler:
 
|-
 
|-
| class="padded"| '''Tollsteder:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_tollsteder|count=6}}<br/>
+
| class="padded"| '''[[:Kategori:Tollsteder|Tollsteder]]:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_tollsteder|count=6}}<br/>
 
'''Varer:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_varer|count=6}}<br/>
 
'''Varer:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_varer|count=6}}<br/>
 
'''Bakgrunnshistorie:'''{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_bakgrunn|count=6}}<br/>
 
'''Bakgrunnshistorie:'''{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_bakgrunn|count=6}}<br/>

Nåværende revisjon fra 15. mai 2017 kl. 13:02

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database • Formidling • English summary

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur og ledet av Ragnhild Hutchison. Det er utført i samarbeid med Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt. Fra flere norske havner deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».

Når tollisteprosjektet avsluttes våren 2017 består databasen av mer enn 600 summariske varelister og om lag 180 skipsanløpslister. Totalt utgjør dette 18 MB ukomprimert data bestående av tall og tekst. Prosjektet har gjort tilgjengelig, i transkribert form, de summariske varelistene for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1762, 1774, 1786 og 1794, i tilegg til noe mer i noen regioner. En full oversikt finnes her. For skipsanløpslister er årene 1786 og 1794 gjort tilgjenglig. Utvalget er gjort med utgangspunkt i bevaring og tidsmessig spredning. Det har vært et viktig poeng å velge år der flest mulig av varelistene for de norske tollstedene har blitt bevart. Samtidig har det vært ønskelig med en tidsmessig spredning for å tilrettelegge for analyser av endring over tid. Antallet år transkribert har forøvrig vært begrenset av tilgjengelig finansiering. I tillegg er SSBs handelsstatistikk for 1835 OCR-lest og lagt inn i databasen.   Les mer ...

 
Tollmaterialet som kilde


Kragerø 1751, s. 1.
Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.   Les mer ...

Smakebiter fra artikler

Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen utg. 1897.

Kakao var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etterhvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etterhvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen.

Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft.   Les mer …

Vereenigde Oost-Indische Compagnie- VOC
Handelskompanier oppsto på 1600-tallet for å fordele risikoen ved de store, oversjøiske handelsekspedisjonene som var farefulle, og ikke minst dyre. Utgifter for skip, mannskap og last måtte dekkes, og ferden var lang. Det tok ofte flere år før skipene, hvis det returnerte, kom i havn med varer som kunne dekke utleggene. For å spre risikoen, men fremdeles sikre at det kom inn nok penger til å finansiere reisen, ble det utviklet en ny måte å organisere finansieringen på. Der det tidligere hadde vært en stor investor, ofte staten som stod bak, solgte man andeler i ekspedisjonen til privatpersoner. Slik fikk man inn mange små summer som til sammen dekket kostnadene. De som eide andeler fikk, når (og hvis) ekspedisjonen kom tilbake, tilsvarende andel av overskuddet. Kom det ingen skip tilbake, var tapet i det minste blitt fordelt på mange.   Les mer …

Tollkammeret i Drøbak.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Drøbak tollsted, opprinnelig Sand tollsted, omfatta det meste av Follo fogderi, med ladeplassene Drøbak, Hvitsten med flere, og Bragernes fogderi med ladeplassene Røyken, Hurum, Holmsbu med flere. I 1779 gikk Holmsbu over til Holmestrand tolldistrikt.

Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet. Sand tollsted, eller Sand og Drøbak tollsted ble allikevel fortsatt brukt som navn på tollstedet gjennom hele 1700-tallet. Først i 1814 fikk det navnet Drøbak tollkammer. Tollstedet ble nedlagt i 1962.   Les mer …
 
Databaser
 
 
Noen av våre artikler:
Tollsteder:

Varer:

Bakgrunnshistorie: