Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. apr. 2017 kl. 08:11 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database • Formidling • English summary

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur og ledet av Ragnhild Hutchison. Det er utført i samarbeid med Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt. Fra flere norske havner deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».

Når tollisteprosjektet avsluttes våren 2017 består databasen av mer enn 600 summariske varelister og om lag 180 skipsanløpslister. Totalt utgjør dette 18 MB ukomprimert data bestående av tall og tekst. Prosjektet har gjort tilgjengelig, i transkribert form, de summariske varelistene for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1762, 1774, 1786 og 1794, i tilegg til noe mer i noen regioner. En full oversikt finnes her. For skipsanløpslister er årene 1786 og 1794 gjort tilgjenglig. Utvalget er gjort med utgangspunkt i bevaring og tidsmessig spredning. Det har vært et viktig poeng å velge år der flest mulig av varelistene for de norske tollstedene har blitt bevart. Samtidig har det vært ønskelig med en tidsmessig spredning for å tilrettelegge for analyser av endring over tid. Antallet år transkribert har forøvrig vært begrenset av tilgjengelig finansiering. I tillegg er SSBs handelsstatistikk for 1835 OCR-lest og lagt inn i databasen.   Les mer ...

 
Tollmaterialet som kilde


Kragerø 1751, s. 1.
Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.   Les mer ...

Smakebiter fra artikler

Risør 1817
Foto: ukjent/kilde
Risør fikk kjøpstadsprivilegier samtidig med Arendal i 1723. Risør var en av havnene med flest skipsanløp i hele Norge på slutten av 1700-tallet. Båtene var allikevel relativt små og mange gikk i pendelfart med jernvarer og trelast til Danmark. Med seg hjem fra Danmark hadde disse med seg korn og andre fødevarer.   Les mer …

Holmestrand ca 1800
Foto: Ukjent

Holmestrand vokste fram som utskipingsplass for tømmer i hovedsak til hollandske skippere fra midten av 1500-tallet. Stedet ble eget tollsted under Tønsberg i 1663, fikk status som ladested i 1744 og byprivilegier i 1752. Handelen foregikk fremdeles på slutten av 1700-tallet i stor grad på Holland. Omkring 1/3 av skipene som forlot byen i 1786 hadde retning Holland, 1/3 til Norge og 1/3 på andre deler av Europa. Mye av norskehandelen foregikk over fjorden til Fredrikstad.

Den viktigste eksportvaren fra Holmestrand var trelast. I 1779 ble Holmsbu overført fra Sand tollsted til Holmestrand.   Les mer …

Prospekt av Halden av Jacob Conning fra 1699. Tilhører Norsk Folkemuseum
Foto: Jacob Coning /kilde
Halden ble grunnlagt som kjøpstad i 1665 med navnet Fredrikshald oppkalt etter Fredrik III. Tollstedet Halden – som før 1660 kaltes enten Idd og Marker len eller Halden med Knivsøy og Svinesund eller bare Svinesund – har røtter lengre tilbake: Det ble utskipet trelast fra munningen av Haldenvassdraget og elva Tista i hvert fall siden 1500-tallet. Tollprotokollenes lister over inn- og utførte varer fra og til Halden er bevart fra midten av 1660-årene. Fra disse varelistene kan vi se at det allerede i 1685 ble innført 3,5 tonn tobakk (7466 pund) samt eksotiske varer som kamelhår, kanel og kapers. Dette i tillegg til de sedvanlige korn- og fetevarer fra Danmark. Eksporten gjennom 1700-tallet bestod i hovedsak av ulike trelastprodukter til England, Frankrike og Danmark. Halden hadde også et sukkerraffineri som bidro med sukker til mange norske havner. Aalborg, København og Rørvig i Danmark var av de viktigste oversjøiske handelspunktene til kjøpmennene i Halden på slutten av 1700-tallet.   Les mer …
 
Databaser
 
 
Noen av våre artikler:
Tollsteder:

Varer:

Bakgrunnshistorie: