 Om lag 1960, nordre del av Rognsvågen. Til venstre Nedst-Tangen bnr 218, busetnaden i Rognsvågen bak. er eit gardsbruk i Fedje kommune.
Dette er det sørlegaste av bruka i Tangane. Uttalen er «nestånjenn». Det tidlegare namnet Tangen Indre er brukt første gong i 1645. Søre Tangen har av og til vore nytta som nemning, m.a. i 1666, 1701 og 1769. Den gamle landskylda var på ½ våg fisk.
1. Ola Jonsen er nemnd i 1603, 1612, 1614 og 1617, så då var det to bruk i Tangane, nordre og indre. Les mer …
 Wenche Stenersen fra Oslo, her fra tiden i Theta-gruppen, var eneste kvinne i gruppen og overtok som kodeansvarlig i februar 1942. Foto: Bilde fra Kristian Ottosen: Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie, 1940-1945 Theta-gruppen var en motstandsgruppe i Bergen som bestod av ungdommer mellom 19-22 år under andre verdenskrig og var operativ fra desember 1941 til juni 1942. Gruppens kjernevirksomhet var maritim etterretning formidlet ved radiokontakt med den britiske etterretningen. Dette omfattet all tysk skipsfart langs kysten, både militær og sivil. Hovedkvarteret ble etablert i et lite rom i Enhjørningsgården på Bryggen i Bergen. En av gruppens store bragder var å fange opp at «Tirpitz» var i norske farvann, noe som førte til senking av skipet i november 1944.
Gruppen ble navngitt av den britiske etterretningstjenesten som ga navn til telegrafsenderne rundt omkring i Europa fra det greske alfabetet, hvor «Theta» den åttende bokstaven. Les mer …
 Det nye hotellet fra 1960, før utvidelsen i 1966. Dette er den fjerde hotellbygningen på stedet. (1960) , eller bare Stalheim Hotel, er et hotell beliggende på Stalheim, ca. 36 km øst for Voss langs E16 og 12 km vest for Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Det nåværende hotellet ble bygget i 1960 og utvidet i 1966. Det har idag plass til 220 gjester fordelt på 124 rom. Hotellet ligger ca. 380 m over havet på toppen av den berømte og beryktede Stalheimskleiva med utsikt utover Nærøydalen, som sammen med Nærøyfjorden ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004. Stalheim Hotel ble første gang åpnet 15. mai 1885 med 10 spartansk utrustede rom. Det ble bygget av Joh. Andersen, etter at han to år tidligere hadde opplevd lite suksess med «Jernbanehotellet» på Vossevangen. Stalheim Hotel ble på grunn av sin beliggenhet raskt populært blant turister fra inn- og utland. Les mer …
 Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune. (2017) i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der. Les mer …
 Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll. Lunnøy er ei fråflytta øy i Austevoll kommune. Ein finn spor etter menneske frå førhistorisk tid ved at det ligg gravhaugar og fleire mindre klebersteinsbrot frå yngre jernalder her. Dei første skriftlege kjeldene som fortel om busetjinga, er frå 1600-talet. Det har aldri vore fleire enn fire gardsbruk på øya, og det høgaste folketalet var 40 personar i 1940. Talet på husstandar var åtte i 1940-åra. Gardbrukarane på den 0,6 kvadratkilometer store øya var fiskarbønder. I 2019 flytta den siste fastbuande frå Lunnøy. Fleire fritidsbustader er bygde dei siste tiåra, og den lokale snøggbåtruta har stjernestopp her.
Namnet kjem av norønt hlunnr som betyr lunne eller rund stokk, ein såkalla rullestokk, som vart lagt under båten når den skulle dragast på land. Ser ein øya frå nord, skrår ho austover, og dei runde haugane på austsida liknar lunnar som ligg etter kvarandre oppover eit båtoppdrag Les mer …
 Fredrik Glad Balchen fotografert i 1870-årene. (født i Bergen 6. april 1815, død 24. april 1899) var døvelærer og leder av Christiania Døvstumme-Institut (Balchens skole), som han opprettet i 1849. Skådalen kompetansesenter i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole. Balchen oppnådde anerkjennelse for sine gode resultater, men han var også omstridt i døveundervisningskretser. Etter examen artium begynte Balchen å studere teologi ved universitetet i Kristiania. Ved siden av studiene underviste han privatelever ved siden av studiene. En periode var han også lærer ved Nissens latin- og realskole. Da Balchen i 1846 fikk et statsstipend for å utdanne seg med sikte på å opprette en døveskole i Sør-Norge, hoppet han av teologistudiene. Den eneste døveskolen på denne tiden lå i Trondheim, opprettet i 1825. Etter et studieopphold ved døveskolen i Trondheim i 1847, foretok han en studiereise til Tyskland, hvor han besøkte de viktigste tyske døveskolene. Her fikk han kjennskap til arbeidsskoleprinsippet og til sosialpedagogiske ideer. Les mer …
 Johannes Heggland (1919-2008) fotografert på trappa utanfor huset sitt på Tysnes i Sunnhordland. Foto: Bladet Tysnes (fødd 29. juni 1919 i Tysnes, død 24. januar 2008 same stad) var ein forfattar, bonde, lokalpolitikar og lokalhistorikar frå Tysnes i Sunnhordland. Han budde der heile livet. Den litterære produksjonen hans er svært omfattande, både kva gjeld skjønnlitteratur og sakprosa. Mest kjend er Heggland for sine historiske romanar og forteljingar for vaksne og born. Heggland var også samfunnsengasjert. Mellom anna var han ordførar i heimkommunen i to periodar, formann i Den norske Forfatterforening, og med ei rad andre offentlege verv, lokalt og nasjonalt. Den 15. juni 2005 vart Johannes Heggland utnemnd til Riddar 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kulturliv, og då særleg hans kjennskap til og skildring av norsk bygdeliv. Les mer … | 
