Sigmund Ove Førde (født 23. mars 1915 i Vikebygd, død 12. april 2015) var bonde og generalmajor.
Han var sønn av sparebankkasserer og gårdbruker Thomas Johannesen Førde (f. 1876) og Serine Simonsdatter Førde f. Oue (f. 1870). Opprinnelig var navnet hans Sigmund Oue Førde, altså moras pikenavn Oue og ikke mannsnavnet Ove. Dette ble endra på et senere tidspunkt.
Han tok befalsskolen i Artilleriet i 1937. Under andre verdenskrig var Førde elev ved Krigsskolen. Etter at de norske styrkene kapitulerte, tjenestegjorde Førde i England, blant annet som bataljonssjef. Vinteren 1944/45 leda han et kompani i Finnmark som var med på frigjøringa av fylket. 19. oktober 1945 ble han tildelt St. Olav-medaljen for «personlig innsats for Norge under krigen».
I 1955 ble Førde utnevnt til oberstløytnant, og året etter drog han til Bonn som norsk forsvarsattache. Seinere var han blant annet stabssjef ved Luftkommando Nord-Norge (fra 1960) og sjef for Luftforsvarets stab (fra 1964). I 1971 ble han sjef for den norske militærmisjonen ved NATOs hovedkvarter i Brussel. Les mer …
Mikkeliva (Liva) Djupevåg (fødd 5. august 1907 på Fondenes i Austrheim, død 14. februar 2014 i Austevoll) voks opp i ein søskenflokk på 11 på husmannsplassen Torvneset i Austrheim. 17 år gammal kom ho som tenestjente, taus, til Selbjørn i Austevoll. Der gifte ho seg i 1937 med fiskar Knut Olav Djupevåg, og dei fekk to barn.
104 år gammal var Mikkeliva omvisar på husmannsplassen Torvneset. Les mer …
 Faksimile fra avisa "Strilen" 26. februar 2000; omtale av Marie Mangersnes i anledning hennes 100-årsdag. (født 26. februar 1900, død 12. august 2003) budde i Radøy kommune. 26. februar 2000 fylte ho 100 år, og i ein annonse i Bergens Tidende vart det bedt inn til feiring: «Dei som vil helsa på jubilanten på dagen er hjarteleg velkomne til Hordaheimen i Bøvågen mellom kl. 14 og 18». Ho døydde tre år seinare, 103 år gammal, og vart gravlagt på Manger kyrkjegard. Les mer …
 Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen. (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til Mjørlund på Eina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard. Les mer …
Ole Glæserud (født 29. desember 1864 i Vestre Toten, død 21. mars 1967 i Oslo) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst Hønsen Meieri i Gjerdrum, som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen O. Glæserud lå i Heimdals gate 34.
I tillegg til grossistvirksomheten engasjerte Glæserud seg i kristelig arbeid i Oslo, blant annet som medlem av menighetsrådet i Gamlebyen og som søndagsskolelærer gjennom 56 år (1894-1950). Les mer …
| 
