 Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai. Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene.
Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.» Les mer …
 Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik i Mosvik kommune ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar 1886) ble delt i to: Ytre og Indre Mosvik Avholdslag. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.
Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar. Les mer …
 Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940. Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.
Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken.
Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007. Les mer …
 Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud. Oluf B. Meistad (født 19. mai 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.
Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen. Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer … | 
