 Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon. Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.
Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte Spedstad på Trømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.
Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet. Les mer …
 Asper-diplomet. Foto: Riksarkivet er ei vanleg nemning på det eldste dokumentet i Riksarkivet som er skrive på norsk (gamalnorsk), og også det eldste norske kongebrevet som er bevart i original. Brevet er udatert, men er utferda av kong Fillippus Simonsson, som regjerte på Austlandet i tidsrommet 1207–1217. Adressatane er innbyggjarane i Mossedal ( Hobøl). Asper er ein gard i Kråkstad, nabobygda til Hobøl. Det er ein tvist om rettar til denne garden som har utløyst kongebrevet. Enda så kort og knapt som det er, gjev Asper-diplomet opplysande glimt inn i heilt sentrale tema i norsk mellomalderhistorie. Les mer …
 Inngangspartiet til brogalleriet. Foto: Tommy Gildseth Fossum brogalleri i Spydeberg i Indre Østfold kommune ligger sprengt inn i fjellet og behersker broa over Glomma.
Anlegget ble bygget i tiden 1914 til 1917 som erstatning for forsvarslinjen langs Haldenvassdraget, som måtte demoleres etter unionsoppløsningen i 1905.
Brogalleriet er sprengt inn i fjellet og fremstår som et råsprengt fjellanlegg. Det består av en lang gang med fjellhaller og siderom, i den innerste hallen står det en vedovn. I siderommene finner man galleriets skyteskår, i alt syv stykker. Fra 1930-årene ble anlegget regnet som nedlagt.
Under kampene i 1940 ble anlegget tatt i bruk, men ettersom det var bygget med front mot øst var det til begrenset nytte. Broa over Glomma ble sprengt. Les mer …
 Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.
Seip ble cand.philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten). Les mer …
 Anton Kristensen Ødegaard ( 1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet.
A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var om lag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder. Les mer …
 Tegning som viser scene fra slaget Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.
Les mer … | 
