Forside:Kautokeino kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark KOMMUNE: Porsanger • Kautokeino • Karasjok • Tana • Nesseby Om Kautokeino kommune Kautokeino kommune (bokmål/nynorsk) eller Guovdageainnu suohkan (nordsamisk) er ein kommune i Finnmark fylke. Kautokeino herred blei skilt ut fra Kistrand herred (nåv. Porsanger kommune) og etablert i 1851. Kommunen ligger på Finnmarksvidda og inngår i regionen Indre Finnmark. I vest grenser Kautokeino til Nordreisa og Kvænangen kommuner; i nord og øst til Alta og Karasjok kommuner; og i sør til Enontekis og Enare kommuner i Lappi i Finland. Kautokeino kommune ligger under forvaltningsområdet for samisk språk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Lyder Aarseth. Foto: Faksimile fra Mediås (1996): Skoledirektørembetet i Norge Lyder Aarseth (født 15. september 1886 i Vevring i Sunnfjord, død 8. mai 1951) var lærer og lokalpolitiker. Han virka blant annet i Kautokeino, der han i 1923 ble valgt til ordfører, seinere i Vadsø, som skoledirektør for Finnmark. Lyder Aarseth var sønn av Elen og Nils Aarseth. I folketellinga for 1910 er faren titulert som «Pladsmand, Fisker, Løsarbeider». Lyder Aarseth tok eksamen ved Volda lærarskule i 1907. I 1929-30 gikk han på Norges Lærerhøgskole i Trondheim.   Les mer … Samisk arkiv / Sámi arkiiva (nordsamisk) er en del av Arkivverket. Arkivet holder til i Diehtosiida i Kautokeino, og har ansvar for offentlige og private arkiv med betydning for samisk historie, kultur og samfunn. Her finner man blant annet arkivene fra Sametinget, Samisk høyskole, Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Kautokeino kommune. Arkivet er samlokalisert med Samisk høyskoles bibliotek. Bakgrunnen for opprettelsen av arkivet var at man hadde sett et behov for en egen arkivinstitusjon som spesiell kompetanse innen samisk språk og kultur. Prosjektet Samiske arkiver ble oppretta i 1988, og i 1995 ble arkivet oppretta som en stiftelse. Det ble i 2005 underlagt Riksantikvaren, og siden 2007 har arkivet vært en del av Arkivverket.   Les mer … Mons Aslaksen Somby (født 13. februar 1825 i Katokeino, død 14. oktober 1854 i Alta) var en av de sentrale personene i det samiske Kautokeino-opprøret i 1852. For dette ble han dømt til døden og henretta sammen med Aslak Jacobsen Hætta. Han var sønn av Aslak Olsen Somby og Inger Monsdatter Siri, og var gift med Inger Johannesdatter Hætta. Familien drev med reindrift, og Mons Somby begynte tidlig med dette selv. I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over Sápmi. Den starta i Tornedalen, der sogneprest Lars Levi Læstadius i Karesuando siden hans religiøse opplevelse i 1844 holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant kvener og samer fikk denne bevegelsen feste.   Les mer … Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883. Foto: Sophus Tromholt Lars Jakobsen Hætta, samisk Jáhkoš-Lasse (født 21. januar 1834 i Kautokeino, død 17. februar 1896 samme sted) var deltager i det samiske Kautokeino-opprøret i 1852, og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel, ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På slaveriet i Akershus fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i 1867 bibeloversetter og lærer. Han var sønn av Jakob Mathisen Hætta og Berit Aslaksdatter Sara. Lars Hætta ble gift med Berit Hansdatter Gaup, og han var bror av Aslak Jakobsen Hætta og Mathis Jakobsen Hætta. Han vokste opp i en familie som drev reindrift, og drev selv med dette før opprøret. Det er uklart hvilken rolle Lars Hætta egentlig spilte i opprøret, men det kan se ut til at han var direkte involvert i drapene på lensmann Lars Johan Bucht og handelsmann Carl Johan Ruth. Broren Aslak Hætta ledet opprøret, og den strenge dommen mot Lars kan også være et resultat av assosiasjonen med Aslak mer enn av at han spilte en helt sentral rolle i drapene. I den tidligere hendelsen, forstyrrelsen av gudstjenester i Skjervøy kirke og Kautokeino kirke i februar 1852, hadde han ikke vært spesielt sentral og fikk fem dager på vann og brød.   Les mer … Johan Turi. Johan Turi (fødd 12. mars 1854 i Kautokeino, død 30. november 1936 i Jukkasjärvi i Kiruna kommune i Sverige) var ein samisk kunstnar og forfattar som blir rekna for å vere den første samiske forfattaren som gav ut verk på samisk. Den første boka hans, Muitalus sámiid birra, er framleis trulig det mest kjente samiske verket; ho er omsett til over ti ulike språk, blant anna til svensk, dansk, engelsk, tysk og japansk.   Les mer … Lars Jacobsen Hætta vart dømt til døden etter opprøret, men sidan han berre var 18 år gamal vart han benåda til livsvarig fengsel. Han vart frigjeve i 1867. Foto: Sophus Tromholt (1882/1883) Ved Kautokeino-opprøret i 1852 gjekk ei gruppe samar til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, sette fyr på huset til handelsmannen og piska soknepresten og huslyden hos presten og handelsmannen. Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved halshogging. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare fornorsking av det samiske folket i Noreg. Opprøret er utypisk for samisk kultur, og det er vanskeleg å forstå eller forklare bakgrunnen for opprøret. Men opprøret må ha hatt samanheng med fleire forhold.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Kautokeino kommune Bibliografi: Kautokeino kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kautokeino kommune Kautokeino kommune Alta-Kautokeinovassdraget ingen underkategorier   Andre artikler Alta-saken Alta-Kautokeinovassdraget Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget Virdnejávri Alta kraftverk Struves meridianbue Kautokeino-opprøret Kautokeino vinmonopol Johan Turi Aslak Jakobsen Hætta Lars Jakobsen Hætta Mons Aslaksen Somby Liste over artikler om Kautokeino kommune Samisk arkiv Kautokeino kommune Lyder Aarseth Gustav Gottfried Kielland Elizabeth Brokke Sverre F. Johnsen Samehusfliden A/L Kautokeino bygdetun Jan Harr Marit Andersdatter Spein (1821–1912) Carl Johan Ruth Lars Johan Bucht Nils Vibe Stockfleth (1787–1866) Peter Lorenz Smith Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895) Nordsamisk drakttradisjon Marit Rasmusdatter Spein (1821–1852)