Forskjell mellom versjoner av «Forside:Kjeldearkiv»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (retter lenke)
m
Linje 9: Linje 9:
 
<div style="width: 65%; float: left;">
 
<div style="width: 65%; float: left;">
 
{{Portal randomteaser|F2|count=1|namespace=Kjeldearkiv}}
 
{{Portal randomteaser|F2|count=1|namespace=Kjeldearkiv}}
{{Portal oversikter|Bøker}}
+
{{Forside oversikter|Bøker}}
 
{{Indeks i navnerom|Kjeldearkiv}}
 
{{Indeks i navnerom|Kjeldearkiv}}
 
{{Portal sisteteaser|F1|count=6|namespace=Kjeldearkiv}}
 
{{Portal sisteteaser|F1|count=6|namespace=Kjeldearkiv}}

Revisjonen fra 23. nov. 2010 kl. 23:51

Om forsiden
I kjeldearkivet samler vi muntlig kjeldemateriale, personlige minner, dagbøker, brev osv. Vi har også faksimiler og avskrifter av skjøter, fakturaer, noter, protokoller, årsmeldinger, kunngjøringer og mange andre kjeldeskrifter. Noe av materialet er allerede utforsket som kjelder i wikiartikler, resten ligger og venter på at noen skal la seg inspirere til å bruke det.

Lokalhistoriewikis Kjeldearkiv søker å fange opp kildemateriale som ikke dekkes av andre typer kildenettsteder. Det betyr at vi som hovedregel ikke legger ut kilder man kan finne for eksempel på Digitalarkivet eller i Nasjonalbibliotekets Nettbiblioteket (tidligere kalt Bokhylla). Om du bruker kilder fra eksterne nettsteder, legg heller inn lenker til dem i litteratur- og kildelisten.

Se også

Eksterne ressurser
  • Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder.
  • Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo har tekst- og bildemateriale etter over 300 samlere.
  • Prosjekt Runeberg er et åpent og idealistisk initiativ for å skape og samle frie, elektroniske utgaver av klassisk nordisk litteratur og kunst.
  • Prosjekt Gutenberg er et åpent og idealistisk initiativ for å digitalisere, arkivere, og distribuere eldre verk hvor eneretten til å råde over verkene ikke lengre er gjeldende.
  • Norsk Wikisource er et av Wikimedias prosjekter, og sikter på å tilby et wikibasert bibliotek med kildetekster til fri bruk.
  • Heimskringla er et nettbibliotek drevet av Kulturformidlingen Norrøne Tekster og Kvad (nordisk samarbeid).
Et utvalg artikler
Smakebiter fra artikler
Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.
Maren Andersdatter forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.

Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt. Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.

Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten.   Les mer…
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅAlle · Siste
Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?

Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.

"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser.
Aa i Høydalsmo.
Foto: Jørgen Høydalsmoen (1927) / Vest-Telemark Museum / VTM/A-1026
  Les mer…
Dei to store steinane vart køyrd opp ovafor Gamalgarden i Brøstdalen i nyare tid. Her ser vi Ola K. Brøste sit på steinane, Jenhanssteinen nedst.
Foto: Odd Sigmund Brøste ca. 1965.

Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen. Ola Brøste (over 80 år) fortalde megVerma i 1962:

Jerven reker langt, - og går store strekninger rett fram uten å stanse. Engang fant han og Paul Stakseng spor etter to jerver ved Kabben. Dyra hadde kommet forbi setrene der, - og på sporsnø fulgte de to etter. Spora gikk rett opover lia og over til Asbjørnsdalen, og dyra hadde ikke stanset en enste gang. Da det led ut på ettermiddagen, kunde de to ikke følge etter lenger, - og måtte snu, - men de så at spora fremdeles fortsatte innover dalen.   Les mer…
Artikkelen om Gullik Sveinsson Teigstol og ætti og ættlingane hans er frå Tidsskrift for Valdres historielag 1954.

Straks sør for Løkje hotell i Kvåle skulekrins i Vestre Slidre ligg garden Teigstol. Frå gardstunet er det so fint eit utsyn over Slidrefjorden med skogkledde øyar og nes og fagre grender i kring. Lengst borte ris Ålfjell og Olberg til vers, den siste med varde på toppen. Han vart kveikt om fienden våga seg inn i landet. Sjeldan ser du fagrare syn enn Vestre Slidre i stille og sol. Det er ikkje underleg om det her i Slidre er fostra kunstnarar.

I felespel har Vestre Slidre hatt mange gjæve kunstmenn. Ein av dei merkelegaste var Gullik Sveinsson Teigstol. Han var fødd 10. mai 1807 og døydde 16. januar 1881. Kona hans var Sigrid Olsdotter, fødd Berge i Vestre Slidre den 26. januar 1819 og døydde 22. april 1885.

Gullik vart tidleg ein meisterleg god felespelar. Han hadde lært tå storspelaren Jørn Nilsson Hilme. Og so spelte han mykje saman med Knut Røn, som var tå Rengistad. Dei var båe saman hjå Jørn Hilme i Ulnes i Nord-Aurdal, og han var jamt hjå dei i Vestre Slidre. Spelmann Jørgen Jørgensen Ringestad fortel soleis om Gullik Teigstol:

«Han far, spelmann Jørgen Ivarson Ringestad, tala om at Jørn Hilme hadde ein lått han kalla Spelmannsprøva. Dersom ein spelmann ikkje vonleg lærde han, vilde han ikkje ha noko med han. Men Teigstolen og Knut Røn lærde fort Spelmannsprøva. Ein gong sat både Lars Krøsshaug, Gullik Teigstol og Knut Røn oppå Rengistad og let på fele. Då det leid ut i kveldingi, gjekk dei ned i Teigstolen og stelte seg til å låte der. Om litt kom det inn ein kar til dei, og då dei såg vel på han, var det Jørn Hilme. Då vart det slutt med felelætet, og det bar til å tala med karane. Til slutt gav dei Jørn Hilme ei fele og bad han låte. Men det var ikkje større han vilde lata seg til. Han tala då om at han kom nordan fjellet i frå (d. e. frå Vestlandet). Fela si hadde han sett att under Teigstollåven. Karane truga han då til å gå etter henne, og då han kom inn att, kan du tru det vart spel! Dei hine fann til felone sine og freista lære av meisteren. Heile natti heldt dei på og langt ut på hin dagen. Då var det at Krøsshaugen la fela si på bordet og tok soleis til ords mynnta på Jørn Hilme:

«Fingadn e kji bere på de enn på uss, men bøgin ha styggen gjeve de!»   Les mer…
Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906.
Foto: ukjent.

Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl. I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside. Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.

Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai.   Les mer…
Sauland bygdekvinnelag stilte opp til forklefotografering. Mange av forkleda som er omtala i artikkelen ser vi her. Modellane er frå venstre: Aslaug Mosebø, Bjørg Aamaas, Elsa Slaattun, Liv Tinnes Mork og Ragnhild Bekkhus.
Foto: Leif Skoje / Hjartdal historielag
Forkledas historie

Det ser ut til at forkledet har hørt med til kvinnekleda langt tilbake i tida. Få klesplagg er laga av så mange ulike materialer og fargar, og har så mange forskjellige utformingar, som forkledet. Sjølve hensikten med forkledet var at det skulle verne kleda, men er og var også bruka som pynt, f.eks. forkledet til bunadene våre.

Forkledet har vore bruka både i kvardag og fest. Hadde forkleda kunne fortalt om alt dei hadde vore med på, ville det blitt utallige historiar. Forkleda eg skriv om er del av ei samling på over 50 som eg har tatt vare på. Dei er velbruka av mor, født i 1901, av svigermor født i 1901, og av to tanter til mannen min, født i 1885 og 1889.   Les mer…
Tittelsida frå Billed-ABC-Bog for gode Børn.
:::Billed-ABC-Bog for gode Børn.
See her, Barn lille! Vises dig,
Hvor Dyr og andre Ting afbildes,
Lær nu at læse skikkelig,
Og blandt Bogstaver ej forvildes,
Saa tidt du seer Figurerne
Saa maa du paa hver Bogstav see.


A a Abekatter.
En Abekat blant Dyrene
Meest findes liig et Menneske.


B b Bjørnen.
Naar Biørnen folk hver Sommer truer
Hver Vinter han paa Labben suer.
  Les mer…