Forside:Kongsvinger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:18 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Kongsvinger kommune
0402 Kongsvinger komm.png

Kongsvinger kommune er en kommune i Innlandet fylke og grenser mot kommunene Eidskog, Sør-Odal og Grue, samt til Eda, Arvika og Torsby i Värmlands län. Kommunen ble opprettet ved Kgl. res. den 15. april 1854 og utskilt fra Vinger kommune som kjøpstad året etter.

I 1876 ble en del av Vinger kommune med 206 innbyggere lagt til Kongsvinger kommune, og i 1964 ble Vinger, Brandval og Kongsvinger kommune slått sammen til en kommune. Senere har kommunen fått overført en del av Grue kommune, og overført en del til Eidskog kommune.

Kommunen regnes med til Glåmdalen. Tradisjonelt var det bare Vinger og Austmarka sokn som ble regna med til dette distriktet, men kommunen i sin helhet deltar i regionssamarbeid i Glåmdalen, og Kongsvinger er regionssenter.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gravberget kirke.
Foto: Olaerle

Gravberget kirke ble bygd i 1955 i Gravberget i Våler kommune i Solør. Det er et veldig særpreget bygg, som i likhet med mange av stavkirkene er kledd utvendig med profilert trespon. Byggherre var Borregaard skoger, som skjenket kirka til beboerne i Gravberget. Den er i tømmer og har 154 plasser, ved kirka ligger en kirkegård fra 1893.

Bygningen er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson, som hadde tatt utgangspunkt i grantreets ranke form og dessuten siterte stavkirkene og nasjonalromantikken i sitt design.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år.
Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.   Les mer …

Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864.
Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.   Les mer …

Et tog i retning Stockholm mellom Nerdrum og Fetsund på Kongsvingerbanen.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2023)
Kongsvinger stasjon i 2007.
Foto: Trond Strandsberg
Kongsvingerbanen ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.

Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.

Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.

Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer.   Les mer …

Portrett av Christen Scmidt
Christen Schmidt (født 22. februar 1727 i Vinger, død 6. oktober 1804 i Christiania) var superintendent av Christiania fra 1773 til sin død.


Han ble student i 1745 og tok teologisk embetseksamen i 1748. Han hadde først en tid som huslærer i Norge. Han virket som skipsprest fra 1752, og var i den forbindelse blant annet på Trankebar. Fra 1759 var han sokneprest i Nebbelunde på Lolland. I 1769 ble han utnevnt til sokneprest i Asmindrød på Sjælland og samtidig slottsprest på det kongelige slott Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under Johann Friedrich Struensee tid som de facto statsleder. Schmidt deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til dansk hoffprest. Han ble så utnevnt til superintendent (biskop) i Christiania i 1773, et embete han innehadde til sin død.

I sin tid som superintendent ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han var, i motsetning til sin sønn Frederik Schmidt, teologisk konservativ. Mens sønnen ble kjent som en fremtredende representant for opplysningsteologien, er faren blitt karakterisert som en «senfødt representant for ortodoksien» (Valkner), med front både mot opplysningsteologene og mot pietismen. Men både biskopen og sønnen ble kjent som motstandere av herrnhutisme og haugianismen. (Hans Nielsen Hauge virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som superintendent.)   Les mer …

Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av skansene som lå i forterrenget til Kongsvinger festning. I dag er det kun Nor skanse nede ved Glomma som fortsatt kan ses i terrenget, de andre er borte.
Foto: Riksarkivet.
En tegning som viser hvordan blokkhuset på Kongsvinger festning så ut i 1756.
Foto: Riksarkivet
Kongsvinger festning.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008).
Flaggstanga på Kongsvinger festning som i 1779 var utgangspunktet for den første moderne oppmålingen av Norge.
Foto: Per Tore Broen
(2025)

Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689.

Festningen er orientert mot Sverige, og var sentral i en rekke av krigene mot Sverige på både 1600-tallet og 1700-tallet. Den var også hovedkvarter for Norges invasjon av Sverige under den store nordiske krig i 1719 og den planlagte innovasjonen under Tyttebærkrigen i 1788.

Etter at Norge inngikk i union med Sverige etter en kort krig i 1814 ble festningen i stor grad satt ut av spill, men den ble rustet opp i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.

Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse som ble anlagt 16571658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 16731674.

Nor skanse ligger rett på andre siden av Glomma for Tråstad skanse og ble anlagt under den store nordiske krig.

Der Vinger kirke står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.

Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630–1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.
Slaveriet.
Foto: Oskar Aanmoen
(2025)
Kasernen.
Foto: Oskar Aanmoen (2025)
Kommandant Wilhelm Sissener (1779-1846).
Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann (1875-1966).
Kommandantboligen.
Foto: Per Tore Broen (2025)
Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685.
Foto: Oskar Aanmoen (2025)
Ytre vakt.
Foto: Oskar Aanmoen
(2025)
  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kongsvinger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler