Forside:Kulturminneåret 2009: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:
|-
|-
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Ressurser}}
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Ressurser}}
|-
|  
|-
|-
! class="blue"| Kulturminneløyper
! class="blue"| Kulturminneløyper
|-
|-
| class="padded"| {{:{{FULLPAGENAME}}/Kulturminneløyper}}
| class="padded"| {{:{{FULLPAGENAME}}/Kulturminneløyper}}
|-
|  
|-
|-
! class="blue"| Mest lest
! class="blue"| Mest lest

Sideversjonen fra 25. nov. 2010 kl. 11:31

Kulturminneåret 2009
Kjøkkenutstyr kan også være kulturminner, som dette bakstejernet fra Nordmøre. «Dagliglivets kulturminner» er tema for Kulturminneåret 2009.
Foto: Olve Utne

Kulturminneåret 2009 er et markeringsår som skal gjennomføres i 2009 for å gi arbeidet med å verne og bevare kulturminner et løft. Under kulturminneåret 1997 hadde man en kulturminnestafett der hver kommune i landet plukket ut et kulturminne de ville fremheve. Det viste seg at svært mange valgte nyere kulturminner, fra beste- og oldeforeldres generasjoner. Dette fokuset på minner som såvidt befinner seg utenfor manns minne førte til at man bestemte at temaet for Kulturminneåret 2009 skal være «Dagliglivets kulturminner».

Anbefalingen om å ha et nytt kulturminneår kom fra Stortinget i Stortingsmelding nr. 16 (2004–2005), Leve med kulturminner. Regjeringen tok imot anbefalingen, og har uttrykt et ønske om at markeringen skal gjennomføres som et samarbeid mellom frivillige, organisasjoner og det offentlige.

Markeringen skal ikke bare fokusere på de materielle kulturminnene, men også på slikt som sanger, historier og personlige minner. Gjennom året skal 52 kulturminner få en spesiell presentasjon, et for hver av årets uker.

 
Smakebiter på løyper
 
Sigurd Helland.
Foto: Kristian D. Sætre
Sigurd Helland (f. 1921) bur på Helland i Vik kommune. Han er framleis ein ivrig jeger som har jakta sidan tidleg i barndommen. Han skaut si første rypa då han var 14, og sidan har han skote både hjort, rein, rev og anna småvilt. Er du heldig å treffa på han, har han alltid ei god jakthistorie på lur.   Les mer …

Munch-stien er underlagt Klevfos Industrimuseum og er en runde med informasjonstavler i området som forteller om familiens tilknytning til Ådalsbruk. Foreldrene til Munch møtte hverandre her, og han ble også fød i andre etasje i den store hvite gardsbygningen på Engelaug Østre på Ådalsbruk i 1863.

Edvard Munchs far Christian Munch arbeidet i 1861 som korpslege ved Det Østerdalske Jegerkorps tilknyttet eksersisplassen Tofsrudmoen nær gården Tofsrud på Ådalsbruk, og tjenesten ga også rom for privat praksis ved siden av. En periode var han vikar for sin studiekamerat, legen Christian Munthe på gården AlfheimElverum, og her ble han kjent med den 23 år Laura Cathrine Bjølstad fra Fredrikstad, som var husjomfru hos Munthe, og 15. oktober samme år giftet de to seg i Glemmen nye kirke i daværende Glemmen, nå Fredrikstad.

Kort etter bryllupet flyttet de nygifte inn på gården By, Løtens eldste gård. Her ble deres første barn, Johanne Sophie, født i september 1862. Senere flyttet familien til Engelaug Østre, der de fikk leie tre rom i andre etasje i hovedbygningen hvor Edvard ble født.

Allerede i mai 1863 fikk far jobb som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på Akershus festning med grad som kaptein og familien flyttet etter i oktober samme år.

Han var tilbake i området på sommerferie i 1874, 11 år gammel, og igjen på ferie i 1882. Han besøkte også området senere, senest i 1938.

Stien starter på Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk.

Kilder


Koordinater: 60.79045° N 11.30533° Ø   Les mer …

Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler).

Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver.

Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes.   Les mer …
Ressurser
Valknute Kaar 2009.gif
Eksterne sider

 

Interne sider
 
Kulturminneløyper
Fylkesoversikter over løyper:
 
Mest lest

Extension:DynamicPageList3 (DPL3), version 3.5.2: Error: No selection criteria found! You must use at least one of the following parameters: category, namespace, titlematch, linksto, uses, createdby, modifiedby, lastmodifiedby, or their 'not' variants